utgave nr 5 2006

Leder - mai 2006

Publisert Sist oppdatert

"Kom mai du skjønne, milde" heter det i en kjent sang. I skrivende stund er det ikke mye som minner om mild vår, men når dette leses er forhåpentligvis det meste av snø og is forsvunnet. Vinteren har vært usedvanlig streng på kanter av landet som normalt ikke opplever dette. Situasjonen i landet vårt har nesten vært snudd på hodet, der de kystnære strøk på Østlandet og Sørlandet har fått det meste, mens Vestlandet og Nord-Norge har sluppet "billig" fra det. Mange båteiere i de sørlige strøk har som vanlig latt båten ligge ute i vinter - med tanke på de milde vintrene vi har hatt - og de som ikke har sørget for å måke båtene sine har fått seg en og annen dyr overraskelse. Forsikringsselskapene har gitt beskjed om at skader som skyldes snøfallet og manglende ettersyn ikke dekkes av forsikringen. Det er nok mange som har måttet finne seg i grove innhugg i lommeboken, penger som ellers ville ha vært kjærkomne til oppgradering og innkjøp av utstyr til båten.
Apropos utstyr til båten. Vi får mange spørsmål om montering av baugpropell, og diskusjonen om dette går ganske friskt på vårt diskusjonsforum "Båtplassen" på våre internettsider. Noen kaller det for "pysevisp", mens andre ikke kan få fullrost en slik innretning. Dette er etter vår mening en meningsløs debatt. Selvsagt kan alle lære seg å manøvrere til kai på en grei måte uten baugpropell, men blåser det friskt, kan det ofte være en svett opplevelse. Selv har vi baugpropell på vår reportasjebåt og stortrives med den. Vi er tilhengere av hjelpemidler som kan gjøre hverdagen enklere og livet på sjøen enda mer behagelig. Det blir som diskusjon om manuelt gir kontra automatgir i bil. Noen synes de får en mer sportslig opplevelse med manuell giring mens andre ikke skjønner poenget med å "røre rundt i gryta med den sleiva". Selv lærte jeg finmanøvrering til kai av min far. Han kastet en planke på sjøen, og så fikk jeg trene på å legge til den med den gamle tresnekka, og jeg slapp ikke til roret for manøvrering inn til brygga før plankeøvelsen gikk smertefritt.
Rekordmange tar båtlappen viser tall fra Sjøfartsdirektoratet. I fjor var det 7.000 personer som besto båtførerprøven og på fem år har tallet økt med 35 prosent, og av de 7.000 som tok båtførerprøven i fjor var mellom 30 og 40 prosent kvinner. Selv om båtførerprøven bare er en god start på båtlivet, er det meget gledelig at stadig flere ser nytten av båtføreropplæring. Båtførerprøven fokuserer sterkt på navigasjon og sjøveisreglene, men praktisk manøvrering må man i stor grad lære seg selv gjennom trening og erfaring. Det lover imidlertid meget godt at kvinnene kommer i stadig sterkere grad. Det kan også sette press på alle de mannlige skipperne som ikke har noen formell kunnskap om det de driver med. Kanskje flaut å bli irettesatt av kona for elementære feil man gjør? Dessuten er det så mye mer betryggende at flere enn én om bord vet hvordan man skal håndtere båten.
Det er prekær mangel på båtplasser mange steder, og kanskje spesielt rundt hovedstaden. Båtplasser blir solgt for svimlende summer, helt opp til 350.000 i Bærum. Det er et krystallklart signal til lokale og sentrale myndigheter om behovet for å bygge ut flere båtplasser. Hadde en permanent parkeringsplass for bil kostet like mye, ville antagelig selgeren blitt buret inne.
Samtidig gratulerer vi Ikornnes Båtforening i Sykkylven med Båtmagasinets Ljugekrakk som symbol på at de er kåret til Årets Båtforening 2005. Med god hjelp av midler fra Jens Petter Ekornes og tusenvis av dugnadstimer har de bygget en flott båthavn - uten å måtte ruinere de som har ønske om en båtlass. Et prosjekt til etterfølgelse for mange.