Bli abonnent Nyhetsbrev Annonser hos oss

utgave nr 3 1999

Solstråler piffer opp batteriet

Publisert Sist oppdatert

Solstråler piffer opp batteriet


Solcellepanel er en lønnsom investering. Montert på styrhustaket fanger det inn solstråler og omdanner dem til nyttige ampèrtimer i batteribanken. Til tross for mye gråvær sørpå i fjor, fikk vi bra hjelp av solcellene, men ikke tro at de gjør underverker og kjøp ikke for lite panel!


Tekst og foto: Gunnar Steen Iversen

Solcellepaneler er de siste årene blitt akseptert som et nyttig supplement i strømforsyningen, spesielt sørover på kontinentet hvor sjansene for flere soltimer er større enn i Skandinavia. Solcellepaneler gir, når solen skinner, et positiv energitilskudd. Men like viktig som at man skaffer seg mer ladestrøm, er det at man kritisk vurderer båtens strømforbruk.
Den verste energislukeren ombord er utvilsomt kjøleskapet. I vår forrige båt hadde vi aldri behov for denne type utstyr. En kjøleboks med isblokk fra fryseren hjemme eller en bøtte isbiter fra fiskemottaket gjorde jobben i flere dager av gangen.
Men tidene og komfortbehovene forandres og strømforbruket har øket. I vår nye båt sitter et kjøleskap med et supercool-aggregat, her er en Wallas varmer og et Wallas kokeapparat, en farge-TV og elektrisk kvern til toalett. Slikt utstyr krever strøm. Derfor ble et solcellepanel med en ytelse på 50 watt montert på taket av styrhuset.

Plassering og type

Vårt solcellepanel heter Solaris S68GT, er fremstilt i Frankrike og måler 104.2 cm x 46.2 cm. Panelet ble valgt fordi det hadde den ønskede effekten mål som gjorde at det kunne monteres mellom Moonlight-lukene på styrhustaket. Vi kjøpte det i Tyskland under båtmessen i Düsseldorf. Her er utvalget stort og tilbudene mange. Vi kjøpte et panel med regulator inkludert for 555 tyske mark, eller ca 2.500 kroner etter dagens kurs.
Vi skal ikke anbefale en bestemt type solcellepanel, men på båter hvor plassen er begrenset og en buet dekksflate kanskje er den eneste muligheten for montering, bør man vurdere solcellepanel som lett kan krummes. I Norge selges blant annet SunWare og Uni-Solar. Disse panelene kan festes til en mast, rundt et seil eller på et akterspeil. Vårt solcellepanel er forsynt med en solid sjøvannsbestandig ramme i aluminium med hull for feste både fremme og i bakkant.

Resultatet

Panelet består av 36 solceller som hver gir 0,6 volt. Hver celle er støpt inn i herdet glass og vi kan både gå og stå på panelet. Man skal være klar over at solceller er temperaturavhengige. Spenningen fra panelet øker med 0,38 prosent for hver grad under 25 grader C og reduseres tilsvarende for hver grad over.
I følge spesifikasjonene gir dette panelet en ladestrøm på 3.1 amperè ved belastning. Det har en tomgangsspenning på 21.4 volt og når solen skinner fra skyfri himmel, gir vårt panel 16.5 volts spenning.
Disse spenningene kan vi ikke sende inn i batteribanken.12 volts bil/båtbatterier har best av å bli tilført 14.4 volt ved en temperatur på 20 grader. For å få dette til har vi derfor også montert en liten regulator som er tilpasset solcellepanelets størrelse. Den gjør i grunnen samme nytte som regulatorene vi benytter til motorens generator, for eksempel YA12 eller Ladac.
Batteribanken i “Kristina” består av tre AC Delco-batterier, hvor ett fungerer som startbatteri. Tilsammen rår vi, i hvertfall i teorien, over 306 amperètimer hvorav 200 skal betjene båtens forbruk, mens 102 amperè er avsatt som startbatteri. 200 amperè er ikke for mye når man har både kjøleskap, lys og varme.
Hvilke erfaringer har vi så gjort etter en sesong med solstrøm? For det første er et 50 watts solcellepanel som gir en effekt på 3,1 amperè, for lite for to batterier med til sammen 200 amperètimer. Det ideelle for et slikt panel er ca 100 amperètimer.

Erfaringene

Likevel har solcellene fungert som prikken over i’en. Etter en rolig helg med høyt strømforbruk og batteriene kjørt ned til halv kapasitet, greier selv ikke en 70 ah generator å fylle batteriene i løpet av en times båttur hjem. Tilbake i havnen er batteriene bare halvfulle, en ugunstig situasjon med tanke på neste båttur. Enten sørger man for lading i løpet av uken med en batterilader og strøm i land, eller så lar vi solen gjøre jobben.
Det er nemlig ekstra tilfredstillende å komme tilbake neste helg og se den grønne lampen lyse på regulatoren og få bekreftet via måleinstrumentet at batterispenningen er 13.2 volt.
Monteringen av panelet var forholdsvis enkel. Mest jobb var det å skjule kabler i styrhustak og trekke dem til batteriet. For å ta vare på strømmen hele veien, valgte vi kabler med 2.5 mm2 tverrsnitt.
En situasjonsrapport fra den første uken i november, en måned etter at båten var tatt på land viste at panelet fortsatt ga strøm, tross litt snø her og der. Regulatoren lyste rødt og på batteripolene målte vi 13 volt. Jeg er spent på fortsettelsen.