utgave nr 5 2002

Den flytende hollender

Publisert Sist oppdatert

Den flytende hollender

I disse vakre maidager forlater nederlandske An Riemslag og Ivar Droppert Norheimsund hvor de har overvintret i sin 50 fots stålbåt ST50. Opprinnelig en fiskbåt fra 1988, men nennsomt omskapt til et flytende hjem for to. Nå vil de oppleve den norske våren, fruktblomstringen og gå Helgelandskysten opp til Bodø og Lofoten. Kanskje Bodø blir neste vinterhavn for "Toeverlaat" som båten heter.

Tekst: ANNE MARIT KLOKK
Det er en kald og stille februardag i Norheimsund. Med sne i luften og hvitkledde brygger. Den hollandske tomasteren har klesvasken hengende ute og An berger inn stivfrosne sokker og småtøy. Ved kaia ligger bare en naboskute, en norsk Colin Archer hvor eieren er blitt en god venn av det hollandske paret. Skipskatten Boei sitter sammenkrøllet i styrhusvinduet og ser skeptisk på været. Vi blir invitert inn på kaffe og vel nede i salongen er det godt og varmt. Det er alltid spennende å besøke bobåtfolk. Du føler at du kommer hjem til dem. Personlige gjenstander og nødvendige effekter har en annen karakter i en slik båt enn en som bare brukes noen uker i sesongen.
An forteller muntert at Ivar inviterte henne på en båtur i 1984. Siden har de knapt nok bodd på land, bortsett fra i året 1995. Nå har de fartet sakte rundt i 15 år. De ankom Norheimsund i september og nå er tiden kommet for å gå videre nordover.

Et flytende hjem

Paret har ingen hus eller noe annet å passe i hjemlandet og er derfor fri til å velge kursen og bestemme farten. Båten, ST50 er en solid bygget stålbåt fra verftet Volharding, opprinnelig ment for fiske. En marinisert bussmotor, en DAF-diesel på 120 hk sørger for fremdriften. Båten har rigg og seilgarderobe, men de bruker bare seilene under perfekte forhold.
- Vi flyttet om bord her i 1989, og i august året etter dro vi nordover uten planer om å komme tilbake. Skuta er meget velisolert og en effektiv dieselvarmer holder de nedre gemakker med svært behagelig temperatur. Vi har fire store batterier og et aggregat, men om vinteren er vi avhengige av landstrøm, forteller Ivar
- Er det mer vanlig i Holland i dag at folk flytter om bord i båtene sine?
- Ja, det er blitt populært. Men vi har ikke noe ordentlig opplegg for det i Holland. Det er rett og slett ikke lov i enkelte kommuner. Du må søke. Slik var det ikke i 1989 da vi flyttet om bord. Da var det ingen problemer forbundet med det. Men vi dro jo vår vei…

Dansker og nordmenn

- Vi dro først til Danmark og ble der i 18 måneder. Vi opplevde danskene slik som de er karakterisert, inkluderende og hyggelige å prate med. Men vi setter nordmenn høyest av alle folkeslag vi har truffet underveis. I Danmark må du spørre om å få hjelp. I Norge spør folk om de kan hjelpe oss, og det er en vesensforskjell, ikke sant? Her har vi fått så mange nære venner og sett mye av Norheimsunds flotte omgivelser. Vi var en tur inne i Bergen for vurdere havna der, men den hadde nok vært litt for stor og litt for tett innpå et for hektisk gateliv, sier An.
-På et så lite sted som Norheimsund kan du føle deg trygg for innbrudd og hærverk, og vi har hatt noen koselige vintermåneder her inne. Men nå gleder vi oss til å være underveis. Det er jo det som er selve livet, sier An overbevisende.
Hun er navigatør og Ivar kaptein. Den første tiden da de dro fra Holland, stirret de på ekkoloddet hele tiden, men det har de vendt seg av med. Om bord finnes radar og GPS, men de klarer seg fint med kart og kompass om de må. Ellers er båten velutstyrt og multifunksjonell. Byssa er en viktig arbeidsplass og den er elektrisk med kombinert komfyr og microbølgeovn.
Båten deres er ingen skarpseiler og Ivar sier at den heller ikke er særlig sjødyktig. Den ruller som en balje og de holder seg til kai når det er spådd mye sjø. Med en så grunn kjøl og to støttekjøler kan du faktisk kjøre båten opp på stranda. Hollandske fiskebåter ble bygget slik før i tiden.

Septik neste prosjekt

Hva gjør man hele vinteren om bord i en 50 fots båt på samme sted, spør man seg kanskje. Det er klart at kjærligheten dem i mellom må være oppriktig, og så må begge kunne slappe av og ikke dyrke stress. Men en avgjørende forutsetning for at et samliv om bord skal vare, er at begge er hundre prosent enige i boformen.
-Vi krangler da i blant, men vi har salongen nede og styrhuset oppe, så vi går ikke og tråkker furtende i hverandre på dårlige dager, sier Ivar. Han pusler med vedlikehold hele tiden. Det er alltid noe å gjøre. Hans neste store prosjekt er å få tilpasset en septiktank, noe han gruer for, men så må ordnes i løpet av sommeren. An leser mye og har vært fast kunde på biblioteket. Dessuten har hun gått i treskjærerlære hos en lokal kunstner i Øystese, og er i ferd med å avslutte sin første drakestol. Ivar har fått tak i en dreibenk som han har satt ute på akterdekket. Så de har sine hobbies.
-Jeg er veldig glad i å strikke, men det får jeg bare tid til om sommeren når vi er underveis, sier An.
-Når dere nå setter kursen nordover, hvor mye diesel har dere på tanken?
- 400 liter. Det går ca 5 liter i timen. Vi har ca 300 - 400 liter ferskvann om bord og det holder en stund.

Sterke naturopplevelser

-Har det aldri vært aktuelt å gå sørover til varmere farvann?
-Nei. Her er begge to samstemte. - Det er altfor varmt og å sammeligne de naturopplevelsen vi har fått så langt i Norge med Middelhavets klima og stresshavner, er helt dødfødt. Nå vil vi se resten av dette vakre landet i ro og mak, og neste vinter blir vi sannsynligvis i Bodø hvis vi ikke finner et mindre sted vi liker.
- Følger dere med på hva som skjer rundt i verden for tiden?
- Ja. Vi leser aviser og har en PC. Før vi dro hjemmefra, diskuterte vi om vi skulle ha TV'en med oss, men vi ble enige om å prøve hverdagen uten. Den har ikke vært savnet i det hele tatt, sier An og Ivar. Det hender de går på en sportspub og ser en fotballkamp.
-Hva synes dere om de norske prisene?
-Diesel er billigere enn hjemme. Maten er ikke så ille dyr, men det er klart at øl, vin og Ivars sigarer tærer på husholdningsbudsjettet, smiler An.