Bli abonnent Nyhetsbrev Annonser hos oss

utgave nr 5 2

Europa rundt på 6 måneder: Nesten klar for avgang!

Publisert Sist oppdatert

Europa rundt på 6 måneder

Nesten klar for avgang!

De gifter seg 6. mai og den 20. reiser familien Fredriksen/Tollefsen sydover mot Gibraltar med sin ”Bianca”, en 15 år gammel 31 fots Sunseeker. Christopher på ni år er med. De har brukt et år på å oppgradere båten. Bl.a. erstattet singelprop med duoprop ved bruk av Volvos ombyggingssett. Her skiftes septiksystemet, kalesje og targabøyle. Radar og ekkolodd monteres.

AV ROBERT FREDRIKSEN OG ANN-CHRISTIN TOLLEFSEN

Vi er i full gang med forberedelsene til vår Europa rundt reise. I Båtmagasinets sommerutgave i fjor (7/8-99) beskrev vi reiseruten og hvordan vi modifiserte singelpropdrevet til duoprop for bedre effekt. Båten har to Volvo AQAD 40B diesler og ”operasjonen” var svært vellykket, noe vi skrev om med testresultater i desemberutgaven (12/99).
Ombygninger og installasjoner har siden stått i kø. Erfaringer fra fjorårssesongen med vår ”Bianca”, gjorde at septiksystemet var det første som fikk en opprustning. Septikslangene var av eksosslange typen og tanken ligger i dørken under sovelugaren. Det typiske med slike slanger, som dessverre de aller fleste har, er at de etter noen år blir mettet og dermed slipper ut gass. Dette skjedde også ombord hos oss, og vi skiftet derfor slangene til diffusjonstette (gasstette) sanitærslanger som koster noen kroner, men som er vel verdt pengene, fordi man slipper den noe mildt sagt, ekle lukten.
Vi benyttet også sjansen til å få vasket godt med salmiakkvann i kjølen for å kvitte oss med det som måtte være av båtlukt. Vanntanken i baugen er blitt demontert og vasket, samtidig som vi monterte inn en vanntankmåler. Utrolig enkelt og forhåpentligvis nyttig. Det viste seg også at slangen som gikk fra vanntanken til vannpumpa hadde en knekk, og dette var trolig årsaken til at vi enkelte ganger i fjor sommer ikke fikk nok vann fram til pumpa. Et 90° bend (bilde) løser trolig problemet.

Ny kalesje

Originalkalesjen var av “racerbåt typen” og like ubrukelig som en havnekalesje. Vi bestilte ny kalesje hos Akran Addola på Danvik i Drammen. Det var både billig og meget bra. Vi har også laget ny kalesjebøyle bak, samt kuttet og flyttet fremre bøyler lengre opp på vindskjermen. En gammel benkeplate er blitt skåret til som mal (bilde), og vi fylte røret med pussesand før bøying. For å få bøyd det 22 mm tykke aluminiumsrøret riktig, stroppet vi øvre del fast med lastestropper. Det ble dermed enkelt samtidig som det ble 100% nøyaktig å bøye 90° på hver side. Bøylen ble laget med en bue for å tåle vekten av kalesjen. Høyden på buen er 70 mm. (bilde).
Masten foran på vindskjermen er fjernet. Alt som var montert på denne skal monteres på den syrefaste targabøylen vi har fått spesiallaget til båten. Hamy Sveis på Lysaker har tegnet og laget bøylen, og det er påmontert en radarbrakett som enkelt kan demonteres ved hjelp av to skruer. Dette er praktisk med tanke på passeringer under lave broer på hjemturen. De to syrefaste rørene på 32 mm brukes som trekkerør for kabler og vi har dermed fire trekkemuligheter. (bilde).

Elektronikk fra Furuno

Som leverandør av elektronisk utstyr har vi valgt Furuno. Fra før har vi en håndholdt Garmin 12XL GPS, men denne kan enkelt interfaces gjennom NMEA 0183 til både radar, ekkolodd, VHF og autopilot. Vi har montert vår GPS i brakett, og interfacer denne til ekkoloddet, da dette har et meget bra navigasjonsvindu. Radar, VHF og autopilot vil selvfølgelig også bli tilkoblet GPS’en.
Observante lesere vil si at vår Garmin GPS får problemer med å klare å drive så mange enheter, men en av løsningene er å benytte radarens NMEA utgang, som er signalforsterket. En annen løsning er å benytte en splitter for signalet. Videre investeringer vil bli VHF og autopilot fra Furuno. VHF’en av typen FM-2721 har såkalt digital selcall DSC, noe som vil si at man i krisesituasjoner enkelt kan sende ut automatiske og repeterende nødmeldinger med posisjonsdata. Installasjon av autopilot vil vi komme tilbake til i neste artikkel, da dette er en større jobb i og med at den mekaniske styringen skal skiftes ut med en hydraulisk. Gyrokompass vil også bli montert.
En av grunnene til at vi har valgt Furuno, er at vi får bra service de fleste steder i Europa ved behov. Monteringen av ekkoloddet, et LS-6000, var forholdsvis enkelt, men monteringen av svingeren, krever noe tid. Man kan selvfølgelig bruke latmannsmetoden og montere svingeren innvendig, men signalene kan ikke på noen måte sammenlignes med utvendig montering. Monteringen krever at man skråskjærer to teakklosser (en på hver side av skroget), slik at svingeren blir stående loddrett. (bilde). Bruk en justerbar vinkel anlagt på et vater for å finne riktig vinkel. Gelcoat slipes ned og primes med 4 - 5 lag, og alle anleggsflater settes inn med sikaflex tetningsmiddel før alt skrus mot hverandre. Ikke skru for hardt til første gang, da klossene utvider seg i vann. Etterskru noen dager etter sjøsetting.

Radar

Radaren er en 16 mils radar av typen 1622 og en sann lek å montere. En større radar synes unødvendig for vår 31 foter. For det første vil det se forferdelig usymmetrisk ut å ha en fysisk større radar på targabøylen, og for det andre vil vi ikke kunne se lengre på grunn av horisonten. Det maksimale dekningsområde for en radar er avhengig av flere forhold. Radarens høyde over vannflaten og høyden (selvfølgelig også form og materiale) på det reflekterte objekt er de mest vesentlige.
Skipet vi møter må altså være minimum 30 meter høyt før vi vil få det inn på radaren. En radar med større rekkevidde vil av denne grunn ikke være mer funksjonell for vår del.
Når det gjelder radar, får man hva man betaler for. En billig radar har nesten uten unntak dårligere spesifikasjoner enn en dyr, og det vesentlige er den såkalte horisontale strålebredde. Dess mindre denne strålebredden er, dess flere detaljer vil man kunne avlese på radarbildet. En større radar har riktignok en mindre horisontal strålebredde, men det vil i de fleste tilfeller bli upraktisk med store radarer på små lystbåter. (bilde)
Vår radar har en medfølgende multikabel. Dette gjør at radarinstallasjonen blir en enkel ”plug and play” opplevelse. Pass på at GPS antennen ikke kommer inn i radarens strålingsfelt. Den høye utgangseffekten vil ofte føre til defekt GPS antenne. Justeringen av radaren kan være noe mer vrien å få til, men dette er meget viktig. En feiljustert radar vil kunne føre båten på helt feil kurs i mørke og tåke. Vi vil komme utdypende tilbake til dette når båten er sjøsatt.

El-anlegget

Det elektriske anlegget begynner også å ta form. Etter å ha fjernet en bærepose med kabler fra 4 mm2 til luntetråd som lå som spagettiklaser og gjerne endte ingen-steds-hen, har vi ikke lengre noen krypstrømmer. Husk at et 12 volts anlegg like gjerne kan skape brann som et 220 volts anlegg. Som et minstekrav bør man kunne Ohms lov før man begir seg i kast med båtens el. anlegg.
Av utstyr har vi nå igjen å montere hydraulisk styring, autopilot, vinsj og VHF.
Avreise nærmer seg, og vi planlegger å forlate Musøya, Drammen, 20. mai 2000.