Bli abonnent Nyhetsbrev Annonser hos oss

utgave nr 10 2001

BRUKTTEST: Westfjord 29

Publisert Sist oppdatert

BRUKTTEST: Westfjord 29

Båten som ikke ville dø

Om du synes du har sett denne båten før, har du trolig rett. Westfjord 29 er nemlig den gamle og svært populære Tresfjord 29 – i svensk støpning. Vi har kjørt en båt fra 1996.

Tekst og foto: Jon Winge
Det skjer underlige ting på båtfronten av og til. Som når den gamle og populære traveren Tresfjord 29 dukker opp igjen etter å ha vært utfaset fra den norske fabrikken. Det kan jo være et tegn på feilvurdering når Tresfjord/Mosvoldgruppen ga fra seg en storslager og lot svenskene produsere mer enn 50 båter til.

Konsept

Tresfjord/Westfjord 29 er en typisk ”campingbåt” for én familie. Da typen kom i tidlig på 1980-tallet, var den en diger rusk, og dette er fortsatt en forholdsvis stor båt i klassen, som gjerne ligger mellom 26 og 28 fot. Det ble lagt vekt på stort volum med to adskilte lugarer med stor uteplass mellom, et konsept som er blitt meget populært etter hvert.
Og man har det travelt på sjøen som alltid, så dette er blitt en halvplaner beregnet på å gå i rundt 19 knop. At brukttestbåten ikke klarte denne farten, overrasker ikke, for fart for tom/ny båt er noe helt annet enn når båter har vært i vannet og i bruk en stund . Det var imidlertid overraskende at båten styrer like dårlig som en halvplanersnekke, på tross av at dette dreier seg om en plattgatter.

Farts- og sjøegenskaper

Slik gikk båten:Og så legger båten seg også en del utover i svingene. Dette er ganske skumle egenskaper. Jeg vil tro at det blir problematisk å få en autopilot til å fungere bra i denne båten; i så fall må den være følsom og reagere raskt.
Styringsegenskapene er blant de dårligste på fjorden, og det vil ikke si så lite. Etter all rattingen hadde jeg mer lyst til å kalle båten for en ”Verstfjord”, eventuelt en ”Stressfjord” i svensk utgave.
Under bakking er det like vanskelig å beregne bevegelsene som på andre båter av samme type, men den som har litt trening kan gjøre god bruk av propellens roreffekt og komme greit på plass dersom det ikke blåser for mye.

800 o/min4,0 knopTomgang
1000 o/min4,9 knop
1500 o/min6,6 knopFlatt og fint kjølvann. Båten sporer veldig bra.
2000 o/min8,5 knopDet begynner å grave seg opp bak båten, men ikke så mye som man kunne forventet. Fin marsjfart, egentlig, både når det gjelder komfort og økonomi.
2500 o/min13,1 knopOverraskende flatt kjølvann, men båten her en tendens til å styre etter bølgene, og må rattes en del for å holde kursen.
3000 o/min16,5 knopIkke lenger kursstabil, men må rattes hele tiden. Det skal lite rattustslag til før båten stikker brått til siden.
3200 o/min16,8 knopToppfart. Båten er meget kursustabil. Slipper du rattet, stikker båten brått ut, styrbord eller babord, og går inn i en brå kurve. Og der ligger den inntil du tar den ut av kurven igjen.

Uteplass

Uteplassen er båtens store fortrinn. Vi starter akterut med en herlig solseng på pute over akterlugaren. Den har fått en riktig lekker rekke med sotet glass rundt seg.
Til babord i cockpiten finner vi en dinette med bord som kan foldes ut. Legger vi en pute over åpningen for døren ned til akterlugaren, kan det sitte fire og spise ved siden av hverandre, og det kompenserer godt for det faktum at det bare er plass til én person på det lille setet bak byssa, dersom det ikke settes til en benkeplate.
Testbåten hadde en ny og meget fin kalesje med avtakbare paneler både i sidene og akterut, slik at den blir som en slags bimini-topp. Det er dessuten luke i hardtoppen som dekkes med spilepresenning til å rulle over. Uteplassen blir altså et herlig sted å oppholde seg, nær sagt under alle forhold, og det overrasker knapt at den blir det naturlige samlingspunkt om kveldene også.
Det er imidlertid problematisk å entre båten med kalesjen oppe. Sidedekket akterut går så langt fram at det kommer i veien for steget ned i båten, og du må øve inn noen helt spesielle ”fotgrep” for å klare å smyge deg om bord.
På hekken er det en fin badeplattform med plass til elektrisk ankerspill med kjettingkasse, slik testbåten hadde.

Førerplass

Det er god sittekomfort i førersetet, men du sitter kanskje litt for langt unna rattet og definitivt for langt unna gass/gear. Dette er en båt du blir sliten av å føre over lange strekninger, styreegenskapene tatt i betraktning.
Sikten er god rund baut, og baugen blir aldri så høy at du får problemer med å se forover. Den fine luka i hardtoppen gjør at du kan stå og styre med hodet opp over kanten, noe som er veldig positivt, særlig under trange forhold som krever finmanøvrering. Platen du hviler føttene på når du sitter og styrer kan dessuten vippes opp slik at du kan stå nede på dørken. Da kommer imidlertid rattet for nær kroppen, så det er ingen god løsning for lengre strekk.
På motsatt side til babord finner vi det tradisjonelle passasjersetet. I denne båten kunne vi nesten kalt det navigatørsete, fordi det er fint å bruke båtsportkartet på den store flaten innunder vindskjermen. Navigatøren må imidlertid stå og arbeide i kartet.

Salong

Før du kommer ned, må du takle et unaturlig høyt steg fra cockpitdørken til trinnet ned til salongen. Dette må man venne seg til, ellers er det lett å gå ”på trynet” om man skal ned i en bråfart.
Vel under dekk kan man kose seg i en rommelig salong med god utsikt rund baut og stor plass rundt bordet. Sittekomforten er god. Kommunikasjonen med byssa ute i cockpiten er forholdsvis grei, så her ligger det an til sosiale måltider.
Det store salongbordet kan legges ned på vanlig måte og gi en riktig godhjerta dobbeltkøye. Det er egentlig unødvendig, for benkene er komfortable nok til å kunne fungere som enkeltkøyer på hver side.
Det er rikelig med stueplass under benkene, og du finner dessuten to undertøyskuffer. Til babord finner du et romslig garderobeskap med stor avsettingsflate på toppen. Her kan det for eksempel passe med et TV-apparat, om man ønsker det. Det er dessuten bra med stueplass bak seteryggene hele veien rundt.
Vi synes det er for få lyskilder i salongen, og i snaueste laget med ventilasjon, særlig om man stenger av mot nedgangen med forhenget som vi skal komme tilbake til. Midtre del av de store vinduene kan åpnes mot fordekket og fungerer da som rømningsvei.

Bysse

Dette er en typisk motorbåtbysse. Løsningen er så vanlig at vi kunne kalt den standardisert, med tobluss kokeapparat under fremvippbart passasjersete på babord side og med klaff til å felle ut aktenfor oppvaskkummen. I byssebenken er det blitt plass til både et stort skap og fire ordentlige skuffer, så det er rom for det meste av det vi trenger av bysseutstyr og skaffetøy. Under fotplaten for passasjer/navigatør er det dessuten bra plass til for eksempel hermetikk. Det er dessuten stuerom under setet bak byssa, så her kan man få med seg mye utstyr for å kunne leve hele ferien om bord. Testbåten hadde kjøleskap under førersetet på oppstøpt konsoll, men det er ekstrautstyr.
Trykkvann er standard.

Toalett

Toalettet ligger til styrbord, inntil hovedskottet, og vi falt for løsningen med forheng som dekker inngangen mot salongen. Det setter man utvilsomt pris på når folk fra akterlugaren skal på do mens det ligger folk i salongen.
Det er rimelig med ståhøyde i hjerterommet, og godt om armslag også. Selve dassen er av enkleste pumpevariant og den er montert på tvers. Den er altså ikke så grei å bruke i sjøen. Den står dessuten noe lavt, så her blir det nok litt ”sjøsprøyt” når mannfolka skal slå lens – dersom de da ikke drar ned buksa og setter seg, som man egentlig bør gjøre i alle fall, for det setter seg lett lukt i et toalettrom hvor det er brukt treverk. Septiktank er standard.
Dørken er en plate av teakfiner, og det er upraktisk. Her burde det vært trau for oppsamling av vann, slik at det kan dusjes i rommet. Det må en ombygging til dersom dette skal kunne skje. Speilet er dessuten ”krøkkete” plassert. Servanten er fin, i syrefast stål, men den er alt for liten til at man kan få stelt seg skikkelig – særlig i fravær av dusjmuligheter.

Akterlugar

Båtens beste rom. Akterlugaren er stor og koselig, med dobbeltkøye til styrbord og enkeltkøye til babord. Her kan mor og far ha det godt med kontroll over minstemann, eller vi kan forlegge inntil tre unger her, mens mor og far rer opp i salongen. Det er rikelig med armslag her nede, selv om det selvsagt ikke er ståhøyde. Og det er et lyst på grunn av vinduer rund baut, ja kanskje litt for lyst til at ungene roer seg i lyse sommerkvelder.

Fremdrift

Båten ble tidligere levert med Volvo Penta-motor, men verftet gikk stort sett over til Yanmar. Det har brukerne kunnet glede seg over, for 4LH-HTE 93-motoren er en trygg og solid sliter som lager svært lite kluss. Motoren er merket med en maksimaleffekt på 103 kW v/ 3400 o/min i følge merkeskiltet. Det tilsvarer 140 hk, noe som er rikelig for en båt av denne typen.
Installasjonen er bra, med solide eksterne komponenter, og det er til nød plass nok rundt motoren til å utføre vanlig service. Ved større arbeider, som for eksempel rensing av varmeveksler etc. er det nok lønnsomt å heise motoren ut – noe som er enkelt på grunn av de store dørkene.
Det kommer forholdsvis mye støy fra motor og drivverk.

Bygging og teknikk

Carlander Båtvarv i Munkedal, Sverige, har lagt seg i selen for å lage en båt som presenterer seg godt. Jeg sitter med inntrykket av at denne båten ikke står noe tilbake for den opprinnelige Tresfjorden i kvalitet. Plastarbeidet er stort sett av høy klasse, og innredningsarbeidet er fint, med gode materialer.
Og så bruker de en dyktig salmaker, for alt putearbeidet ute er av bra kvalitet. Det samme gjelder puter og tekstiler under dekk. Jeg vil ikke akkurat si at båten oser av kvalitet, men generelt gir den et meget tilforlatelig inntrykk. Båten er nødtørftig instrumentert og utstyrt med tokrets batterisystem. Dessverre fant vi alt for tynne ladekabler, og dessuten for tynne kabler mellom batteriene. Det er mekaniske brytere for de to kretsene.

Årganger og priser

Carlander kjøpte former og rettigheter på denne og fire andre Tresfjordmodeller fra 1989 og utover, og den første Westfjord 29 ble levert i 1990. Da kostet den kr 520 000. Verftet signerte testeksemplaret med sitt byggenummer 411 i 1996. Det er til da deres totale produksjon, for i skrivende stund er det altså bygget et femtitalls Westfjord 29, hvorav ti stykker er levert til Norge. Produksjonen er fortsatt i gang, så det er fremdeles nye båter å få kjøpt.
Norsk forhandler er Fanafjorden Båtsenter i Fana og pris for ny båt er 816 500.
De andre Tresfjordene som er blitt til Westfjord er Nordic, 26, 28 og Nova. Sistnevnte er den mest populære og går i dag under navnet Westfjord 310.
Vil du ha en brukt Westfjord 29, må du ut med mellom kr 450 000 og kr 700 000, avhengig av byggeår, motortype og generell stand. Det er de verdt, dersom du altså kan tolerere de svake styreegenskapene. Testeksemplaret ble budt ut for salg for kr 650 000, noe som virker akseptabelt, for båten var meget velholdt og hadde lav driftstid på maskinen.