Bli abonnent Nyhetsbrev Annonser hos oss

utgave nr 5 2

BRUKT-TEST Sandvik 945

Publisert Sist oppdatert

BRUKT-TEST Sandvik 945

Supersnekka for helårsbruk

Her har du båten for folk som har oppdaget at de ikke driver båtliv i Middelhavet, og at det går an å være på fjorden i mer enn bare fellesferien.

Tekst og foto: Jon Winge

De fleste vil mene noe om denne snekka, for det går ikke tretten på dusinet av Sandvik 945. Konstruktør Jan Bjercke har nok også hatt sterke meninger om konseptet. Enten synes du båten er temmelig mislykket, eller så mener du at den er genial og nøyaktig hva du har lett etter.
Spørsmålet er om du ønsker en åpen eller lukket båt. Er du blant dem som ønsker sol og vind i håret (og regn og sjøsprøyt også, for den saks skyld) er ikke dette båten for deg. Erkjenner du derimot at det er i Norge du lever og ikke ved Middelhavet og kanskje til og med vil strekke sesongen maksimalt, kan dette være midt i blinken. Særlig om du setter pris på en stor og lun dekksalong og to innbydende dobbeltlugarer.

Fremdrift

Konseptets standard Volvo Penta 41MD eller -TAMD-motorer er i og for seg brukbare valg, som begge vil bringe båten opp i rundt 16 knop, men hvor turboversjonen vil tåle å marsje i denne hastigheten, mens MD’en nok må ha noen hundre omdreininger mindre over tid.
Den opprinnelig eier hadde greie på motorer og valgte en Volvo Penta 60 TAMD med omtrent samme effekt, men med vesentlig større sylindervolum. Det er egentlig to forskjellige måter å tenke motor på. Mens 41’ene er lette kraftpakker for høyt turtall og typiske fritidsbåtmotorer, er 60’en en tung sliter som er vant til tøffe tak ved minst tusen omdreininger mindre. I et annet skrog ville dette kunnet gi minst fem knop mer. Her er imidlertid gir og propell kløktig beregnet for å gi en trygg marsjfart nær toppfarten i henhold til skrogets begrensninger (se sjøegenskaper) ved et turtall på rundt 2700 o/min. En ”tilbakelent” motorløsning, dyrere og tyngre, men traust og pålitelig og med nærmest evig liv. Egentlig det perfekte valg for denne båttypen, som tåler å dra på noen kilo ekstra.
Men stor motor og ditto propell har sine begrensninger. Lavere enn 1000 o/min gir for store vibrasjoner, og da er farten alt oppe i 6 knop. Ikke dorgefart, akkurat! 1200 o/min gir 6,3 knop, 1600 o/min gir 7,9 knop og 2000 o/min gir 9,7 knop.
Eierne har funnet ut at makelig marsjfart ligger på 10,5 knop ved 2100 o/min. Når folk har vært på sjøen noen år, tar ”bukserumpa og øret” over for instrumentene. Det som oppleves som riktig, ligger alltid tett oppunder det som virkelig er optimalt. Avstandene blir korte i 10 knop, og da bruker denne båten ikke mer enn ca 4 liter pr nautisk mil, hvilket må sies å være meget bra for en så stor og tung båt i den farten.
Det er beskjeden støy fra skroget under gange, men forholdsvis mye fra motoren, som ikke har eksospotte.

Sjøegenskaper

Den ulykkelige ”snekkesyken” har rammet denne båten for fullt. Den som absolutt vil ha ”snekkeraua”, og samtidig komme fort frem på sjøen, må finne seg i en del unoter og store begrensinger som følger av triksing med undervannskroget akterut.
Skal det gå fortere enn 16-17 knop, har båten en tendens til å klatre opp på stråkjølen og bli ustabil, bikke til siden og bli liggende på det ene slaget til farten senkes igjen. Hva som vil skje ved sving motsatt vei i en slik situasjon er usikkert, for å si det pent. Nei, det er best å holde seg under 15 knop, som egentlig er meget respektabelt for en ”snekke”.
Som halvplanere flest har båten en tendens til å krenge utover i sving og i denne båten mer enn vanlig. Det merkes særlig når du tørner hardt babord i full fart, for båten har høyregående propell. I en slik båt må man være nøye med å stue og stemple, og være klar til å holde seg fast dersom det er påkrevet med brå manøvrering i toppfart. Det beste er å legge om ”kjørestilen”, slik snekkefolket vanligvis gjør.
Vi fikk ikke prøvet båten i stor sjø. Det vi fikk av sjøsprøyt ble vakkert slått til side av en effektiv baugprofil, så dette er trolig en tørr båt. Som ventet med en slik skrogform, ruller båten betydelig i sidesjø, og med sjøen på låringen, kreves det mye rorarbeid for å holde kursen.
Men det er ikke farts- og sjøegenskaper man prioriterer når man velger en slikt konsept. Likevel kommer du trygt frem i det dobbelte av normal snekkefart. Denne båten går makelig i 14,8 knop ved 100 o/min under topp turtall. Toppfart ved 2800 o/min ble målt til 15,4 knop. Båten går forholdsvis flatt i vannet. Først nå det nærmer seg toppfart, begynner baugen å reise seg.

Uteplass

Dette er en båt beregnet for barskt vær. Hele båten er innelukket, med unntak av et rått og åpent akterdekk innenfor høye karmer og en meget effektivt drenert dørk. En skikkelig havfiskebåt, med andre ord! Under dørken er det et enormt stuerom med svært gode muligheter for utnyttelse.
Kalesje er ikke standard, men eierne har fått laget en, og med campingbord og stablestoler, blir dette en trivelig uteplass likevel. Den som vil sole seg, må imidlertid ta med seg madrassen opp på fordekket, hvor det er fine liggemuligheter.
På denne båten er kalesjen dessuten støttet opp av et innvendig stativ. Båten brukes nemlig året rundt, og løsningen får snø og smeltevann til å renne vekk. Til vinterbruk isolerer eierne kalesjetoppen med parkettunderlag (skumplast) og mørk plastpresenning som akkumulerer solvarme. Slett ikke dumt!
Kalesje, ferdig montert, koster kr 10 500,-.
Det er utendørs styreposisjon når man står i borde til styrbord, oppunder ”glassdøren”. Den er helt brukbar fordi sikten gjennom alt glasset er god. Bare når båten nærmer seg toppfart, blir det vanskelig å se over baugen, men det lar seg rette på ved å stå på en kasse eller lignende.
Dusj med kaldt og varmt vann er standard i cockpiten. Bra!

Salong og styreplass

Her har vi båtens virkelige kvaliteter. Det er interiør og beboelighet det dreier seg om, og i så måte er dette et blinkskudd. Fra akterdekket kommer vi inn i dekksalongen gjennom en glassvegg med diger, robust skyvedør. Store glassflater horisonten rundt gir masse lys, og med to store luker i hyttedekket, slipper det også inn en del sol. Det er fint å stå og styre med hodet opp gjennon luka.
Til babord er det en herlig salong, reist omtrent 30 cm over dørken, med stort og solid bord og U-benk med utmerket sittekomfort. Her er det god plass til et bedre måltid for minst fem, noe som også stemmer med antall køyeplasser.
Føreplassen er tradisjonell, forrest til styrbord. Setet er meget komfortabelt. Du sitter i akkurat passe avstand fra rattet og kan faktisk styre med armene på lårene. Stort bedre har vi ikke opplevet. Instrumentene er fornuftig plassert, og til en avveksling har (det alt for lille) kompasset relativt brukbare arbeidsforhold. Det er dessuten god plass til diverse ekstra instrumenter, slik som her. Noe ”kartbord” for båtsportkart finnes ikke, men eierne er like glade, for de foretrekker hovedkarter i full størrelse, og de passer ypperlig på salongbordet ved siden av.

Bysse

Byssa ligger til styrbord, aktenom førerplassen, og setet kan vippes forover for å få bedre benkeplass. I følge brosjyren skal det være et to-bluss parafinapparat her, men testbåten har en skikkelig to-bluss propankomfyr. Mange vil nok mene at kun én rund oppvaskkum er i snaueste laget for en bo- og fiskebåt av denne størrelsen, likeledes er det litt snaut med skuff- og skapplass. Til gjengjeld er det plass til et digert kjøleskap.
Til å være en hardværs bobåt for inntil fem personer, er denne byssa i minste laget, men det går, dersom man tar salongbordet til hjelp. Det er imidlertid ikke like praktisk bestandig, for der skal man dekke når et større måltid forberedes.

Lugarer

Nok et stjernetreff! Vi ventet oss den vanlige, upraktiske sofaløsningen med bord i midten, men omforlatelse; her skal man jo oppholde seg i dekksalongen, og da kan man konsentrere seg om de nokturne aktiviteter under dekk. Og det kan man til gagns, for her er det to store og gode lugarer. ”Rederen” med livsledsager ligger forrest, i herlig dobbeltkøye til styrbord, og langs skutesiden til babord løper det en stor sofa/enkeltkøye med fotenden stukket inn under dobbeltkøya. En flott lugar til tre, med plass til å bo, og ikke minst kle seg.
Gjestelugaren ligger til babord for leideren, på tvers under dørken til den opphøyde spiseplassen. Her er god plass til to og såpass volum at man også kan kle seg på sivilisert vis. Det er til og med blitt plass til et lite sete for det formålet. Bedre går det neppe an å løse boforholdene i en båt av denne størrelsen.
Se for øvrig under ”Typer og priser”.

Toalettrom

Båten har et fint toalettrom forenom førerplassen til styrbord. Tilkomsten er god fra begge lugarene. Innredningen er praktisk, uten fiksfakseri, med servantbenk i vinkel og romslig vask. Her er det rikelig plass til å gjøre det man må, og dessuten kose seg med personlig hygiene. Det er bra med benk- og skapplass. Klosettet står imidlertid med ryggen skrått i fartsretningen, og det er ikke ideelt når båten er underveis. Septiktank og dusj er standard.
Det er kvalitet i materialene, og utformingen gjør renholdet enkelt. Likeledes er det lyst og fint her inne, men vi savnet et ”vindu” til å åpne. Likevel er dette et av de fineste toalettrom vi har sett i båt av denne størrelsen, for ”hjerterommet” blir ofte et stebarn hvor det knipes inn på plassen.

Teknikk

Innredning av god kvalitet i ubestemmelig materiale. Bøk eller meget lys teak? Åpenbart lakkert med vannbasert mattlakk, som har lysfilter, men dårlig slitestyrke. Til gjengjeld er den diskret og refleksfri. Pene og hyggelige tekstiler. God kvalitet på puter og madrasser.
Det elektriske anlegget er litt over middels, med bra komponenter (bildet viser en del ”tjuvkoblinger” som er kommet til etter levering.)
Instrumenteringen er standard Volvo, men denne båten er moderne utstyrt med Garmin GPS 150 og Autohelm 5000 autopilot for blant annet autostyrt seilas på rutepunkter. En moderne Raytheon RL 9 radar er også koblet opp, og den viser rutepunkter på skjermen, i tillegg til beholdt kurslinje og GPS-data. En flott løsning, som kanskje skal utvikles videre med kartplotter. I tillegg har de Interface ekkolodd som også kan se forover. Dette er folk som er mye på sjøen året rundt, og da blir denne sammensetningen en god og trygg løsning.
Femkilos gassflaske står ute akterut og har bra drenering ved eventuell lekkasje.

Typer og priser

I 1995 kostet en Sandvik 945 fra kr 730 000,-. I dag vil jeg anslå denne konkrete båtens verdi til rundt kr 670 000,-, for båten er velbygget og viser få tegn på elde.
Dessverre for deg som kanskje leter etter maken på bruktmarkedet, er nettopp denne versjonen beregnet på eksport til Tyskland, mens båtene til det norske markedet stort sett er levert med sofa og bord i midten forut. Den som bestiller ny båt, kan imidlertid velge mellom løsningene, og prisen er omtrent den samme.
Sandvik Båtbyggeri i Horten (Vidar og Roar Evjensvold) bygger bare denne båttypen. De rekker å ferdigstille 8-10 båter i året, og årets produksjon er etter sigende solgt allerede.

Data

Lengde: 9,45 m
Bredde:3,45 m
Dypgående:0,90 m
Deplasement:4,5 tonn
Drivstoff2 x 230 liter
Ferskvann:230 liter
Septik:135 liter
Motor:Volvo Penta MD 41 eller TAMD 41.