Bli abonnent Nyhetsbrev Annonser hos oss

utgave nr 1 2011

På kaikanten - Bølgeblikk mm

Snø på fordekket. Vi lå fortøyd, men hygget oss med levende lys og et lite glass rød. Det var tid for refleksjon -To er bra, sa jeg til rederinnen.

Publisert Sist oppdatert

Bølgeblikk:
To på en gang

Snø på fordekket. Vi lå fortøyd, men hygget oss med levende lys og et lite glass rød. Det var tid for refleksjon
-To er bra, sa jeg til rederinnen.
Hun lyste opp. Øynene funklet da hun svarte.
-Ja, er det ikke flott med to. Og så nesten samtidig!
-Jo, de pleier jo å komme samtidig da, sa jeg, selv om den ene nødvendigvis kommer lite grann før den andre. Ulempen er selvfølgelig at det blir mye å skifte. Rundt 40 liter, hvis jeg forstår det rett.
-40 liter, du! Er du sprø. I verste fall snakker vi om noen deciliter på hver, sa hun.
Når jeg først har fått henne så langt, så skal ikke jeg krangle om detaljer. Vi er inne i en god dialog her. Men jeg tenkte jeg skulle gjøre litt mer ut av sikkerheten:
- Fordelen med to, vet du, er at vi har en igjen dersom en skulle falle ut.
Rederinnen så på meg med skrekk.
- Falle ut! Her skal ingen falle ut, nei. Det skal jeg love deg!
Bra, tenkte jeg, det der kaller jeg engasjement.
- Og dessuten, fortsatte jeg, så er heldigvis de nye modellene støysvake. To bråker ikke mer enn en, egentlig.
- Tja, sa hun. Jeg tror vel at to stykker kan dra hverandre opp og gi ganske mye lyd fra seg, men det får vi tåle.
Hvor har hun fått såpass med ekspertise, undret jeg. Har hun lest noe i bladene som jeg ikke har fått med meg. Men ok, la det ligge.
- Sterke, vet du, sa jeg.
- Ja, det får vi da håpe, sa hun.

Ettertankens stillhet la seg over akterdekket noen sekunder, før rederinnen tok en slurk av glasset og fortsatte:
- Lurer på hva de skal hete, sa hun.
- Jeg har i grunnen ikke tenkt på navn, sa jeg. Kan vi ikke gjøre det helt enkelt og kalle den ene Styrbord og den andre Babord, da? Da er det aldri noen tvil om hvem vi mener.
- Det skulle tatt seg ut! Sa rederinnen. Styrbord og babord, du. Dessuten er det vel ikke vi som skal gi dem navn. Det skal vel foreldrene gjøre.
- Volvo Penta, mener du?
Hun himlet med øynene.
- Barnas foreldre, sa hun bestemt.
Det begynte å ane meg at vi muligens var midt oppe i en større kommunikasjonssvikt. Noe sånt kan vi ikke ha i en båt. Her må ryddes opp.
- For å ta det forfra, sa jeg, så er vi enige om at to er bra. De skal være støysvake og sterke, og enkle å gjøre bytte på. De skal ha hvert sitt navn, og vi må gjøre vårt beste for å holde begge i gang?
-Ja, selvfølgelig, sa hun. Men små barnebarn kommer ikke med bruksanvisning og garanti, vet du.
- Barnebarn? Vi snakker ikke nye motorer her altså?
- Tullebukk, sa hun.
- Hva med litt påfyll, spurte jeg.
- Ja, takk, en liten dråpe rød er bra, sa hun.
Kort stillhet.
- Forresten, sa hun. La meg få to med en gang!

MorMajor

Min største tabbe:

Fra tidenes morgen, det vil si oktober 1985, bidro skuespiller, båtmann og nå avdøde Sverre Holm med en av tidendes største seriesuksesser i Båtmagasinet; ”Min største tabbe”. I hver utgave, trofast i seks år påkalte spalten hans smil og latter – og mye gjenkjennelse for alle på sjøen. Knapt en kjendis med båt slapp unna spalten.

Sossen Krogh
Sardiner i olje topp for motoren

For mange er nok Sossen Krogh en institusjon. I 20 år var hun ildsjel og sjef for Scene 7 nede på like berømte ”Klubbsju” i Oslo.
For visst husker jeg Sossen Schjelderup som den gang var gift med skihopperen Thorleif, og man minnes de glade 50-årene, og at Sossen var en drøm å skue for enhver ungstut på byen. Hvilken oppsikt vakte hun ikke da hun på Folketeatrets scene splitter nøken besteg et shamposkummende badekar i klart glass.
Men at hun i sin tid fikk en båtmotor til å gå på sardiner, se det går over min ringe forstand.
- Det hendte på vei ut fra Fredrikstad, forteller hun lettere skarrende, hvilket skyldes en mor fra Stavanger.
- Plastsnekka vår hadde ligget i vinteropplag, og var nå underveis til Hvaler, der vi har vårt sommerhus.
Sossen og ektemannen Gay Krogh ble sittende hjelpeløs midtfjords og gruble over hva som forårsaket denne maskinelle bråstopp. Det eneste de medbrakte om bord var en kartong full av sardinbokser, en slags nostalgisk livrett fra annen verdenskrig.
- Vi skjønte etter hvert at det hadde noe med oljelekkasje å gjøre, forteller Sossen.
- Hele bunnen av båten fløt nemlig i olje.
- Hva gjør man i en slik situasjon?
- Gay har jo vært speidergutt i Frankrike, og er således alltid beredt på det verste, om du forstår. I dette tilfelle besto det i å ofre livretten. Møysommelig åpnet vi alle sardinboksene og helte innholdet på dieselmotoren. Aldri har båten gått bedre enn akkurat da.
- Når starter båtsesongen på Hvaler?
- For mitt vedkommende startet den allerede like etter påske da vi sjøsatte båten vår. Og med at jeg kastet ankeret til sjøs. Men så hadde ungene løsnet tauet, dessverre – dermed måtte vi inn til Strømstad for å kjøpe nytt anker.
- Ofte der? Jeg traff dere i fjor sommer (1986) underveis dit også. På avstand minnet dere mest om Tidemann og Gudes ”Brudeferden i Hardanger”:
- Vi var på polferd. Det var streik, husker du vel.
- I så fatt måtte dere henge varene i en snor etter båten. For om bord var det ikke engang plass til en lommelerke.
- Uff ja, det var noen fæle turer over Sekken. Hadde nok ved et par anledninger fortrukket en polferd med Roald Amundsen fremfor med Gay. Det var forøvrig etter en slik tur vi drøftet innkjøp av et større fartøy. Vi hadde jo ingen garanti for at ikke streiken ville bryte ut igjen når som helst. Sånn sett er det bedre i Frankrike. Vi har tre hus i Paris.
- Hvorfor ikke også et i Strømstad?
- Det skal jeg jammen nevne for Gay.
- Hva slags båt har dere nå?
- Den er blå.
- Med påhenger bak?
- Nei, den henger på midten, liksom…

Bildet:
Jeg har gjort mange tabber, men å helle sardiner i olje på motoren var en genistrek, sier Sossen Krogh. (Arkivfoto: Curt Ingemar Hjertstedt).

Flipper valgte norsk designer

Båtkonstruktør og designer Espen Thorup i Asker er i full gang med å utvikle de første båtene i en helt ny serie fra finske Flipper.

TEKST OG FOTO: AMUND RICH. LØKEN

I skarp konkurranse med en rekke anerkjente båtkonstruktører og designere var det Asker-designeren Espen Thorup som trakk det lengste strået da finske Flipper jaktet på ”nytt blod” til en helt ny generasjon båter. Den anerkjente båtdesigneren i Asker er allerede i full gang med utviklingen av de to første båtene som etter hva Båtmagasinet erfarer skal se dagens lys allerede våren 2011.
Skal heise Flipper
Den finske storprodusenten av fritidsbåter, Bella-Veneet Oy, som produserer både Bella, Aquador og Flipper, vil satse friskt i årene fremover. Verftet tar mål av seg til å bygge Flipper opp til å bli et ledende varemerke for mellomstore kvalitetsbåter med utenbordsmotorer. Den nye serien vil skille seg klart ut fra dagens modeller. På lang sikt vil mye av den eksisterende serien erstattes med en ny generasjon båter.
Verftets leder, Raimo Sonninen, ønsker ikke å si noe om satsingen, men han bekrefter til Båtmagasinet at den norske designeren Espen Thorup har fått en viktig oppgave. Etter hva Båtmagasinet forstår skal askermannen fremover arbeide tett med Bella-Veneet Oys egen utviklingsteam.
- Jeg kan bekrefte at jeg har innledet et spennende samarbeid med Bella-Veneet Oy, sier Espen Thorup. Han har siden i våres vært tett på konstruksjon og design av de to første båtene, en daycruiser og en HT-variant på 6.50 meter som etter planen skal settes i markedet våren 2011. Disse båtene skal i første rekke ikke erstatte noen i den eksisterende rangen, men på sikt blir det både kraftig modernisering av eksisterende båter og utskiftninger. Det er planer om en lang rekke lanseringer frem mot 2015.

Bildet:
FINSKE FLIPPER valgte den norske båtdesigneren Espen Thorup til å tegne en helt ny generasjon fritidsbåter med utenbordsmotorer.

Peder Lunde Jr.
inspirert til
kanaltur

Peder Lunde Jr. legger neste sommer av gårde på Europas vannveier. Etter hva båtmagasinet forstår ble den kjente seileren inspirert til en kanalseilas av Trine Amalie Sjøvolds ”ABC for kanal- og elvefart”. Trine skrev den praktiske boken basert på sine erfaringer da hun sammen med mannen Ole dro vannveien helt til Svartehavet i sin Fjord 880. Trine skildret som kjent turen i en lang rekke glitrende reisebrev i Båtmagasinet i fjor.
Peder Lunde planlegger å dele turen i to etapper.”Endelig” fikk inn i Tyskland, mens Lunde planlegger å gå inn i Polen og videre til Mitterlandkanalen. Etter ankomst til Istanbul vil ha ta sin seilbåt videre til Middelhavet.
Trine og mannen Ole ga gode råd til reisen over en god lunsj. Har du planer om å ta båten gjennom Europa? Ikke nøl med å ringe det sjøvante ekteparet fra Lommedalen. De stiller garantert opp.

BILDET:
KANALTUR: Peder Lunde Jr. legger neste år ut på en stortur på Europas vannveier, inspirert av Trine Amalie Sjøvolds ABC for kanal- og elvefart.

Ny Saga neste år

Saga planlegger en ny båt i sin serie, en båt som etter hva Båtmagasinet forstår skal legge seg i størrelse mellom 315 og 415. Skal vi tippe på en 34-foter? Ikke mye har sivet ut på de nye planene, men det er grunn til å tro at det vil ha noe designmessig slektskap med storesøster 415.
Selv om planleggingen er i gang, vil trolig ikke prosjektet påbegynnes før om et års tid.

Bildet:
LILLESØSTER: Saga planlegger en ny båt, noe mindre enn flaggskipet 415. Designmessig blir den trolig ikke ulik.

Fra Arendal til Kina

TIL KINA?: Kaare Rannekleiv (t.v) og Vidar Nilsen i Nidelv flytter sannsynligvis produksjonen til Kina.
Tradisjonsrike Nidelv båtbyggeri i Arendal flagger ut produksjonen til Asia.
-Kostnadene i Norge er før høye, sier ledelsen.
Nidelv båtbyggeri ble startet allerede i 1929. Alltid har båtene blitt bygget i Arendal. Men så langt og ikke lenger. Dermed blir trolig produksjonen nå flyttet til et lavkostland i Asia, sannsynligvis Kina.
Bedriftens ledelse har i lenger tid forsøkt å finne en vei ut av det økonomiske uføret som bedriften har havnet i. Finanskrisen rammet båtbransjen hardt, og Nidelv fikk sin del av julingen.
– Det er mulig å drive båtproduksjon i Norge, men å drive lønnsomt i vårt markedssegment er vanskelig, sier Kaare Rannekleiv.
Selskapet er i forhandlinger med kreditorer om en løsning som begge parter kan leve med. Løsningen blir sannsynligvis å flytte hele båtproduksjonen til Kina.
– Resultatene har de siste årene ikke vært hyggelig lesning for aksjonærene og noe måtte gjøres. Det er et paradoks når innkjøpsprisen på enkelte utenlandske produkter ligger under varekostnaden vår, sier Kaare Rannekleiv til lokalavisen Agderposten.