Bli abonnent Nyhetsbrev Annonser hos oss

utgave nr 4 2008

Test: Den store ankertesten

Publisert Sist oppdatert

<p>Testresultatet er helt entydig og klar; de fleste ankere p&aring; markedet gir ikke b&aring;ten et feste man kan klassifisere som p&aring;litelig. Den h&oslash;yeste prisen for et anker kan i prinsippet fortelle hvilke egenskaper det har, men det finnes unntak. For eksempel var kopiene av de ber&oslash;mte Bruce-ankerene som oftest rimelige, men i forhold til den lave prisen var kvaliteten topp. P&aring; den annen side var Engbo-ankerene unn&oslash;dvendig kostbare i forhold til sine faktiske egenskaper. Testens overlegent dyreste anker var det skotske CQR, som i Norge koster nesten 6000kroner som original, men det finnes adskillig rimeligere kopier. Dette er en betydelig investering, men de som har et CQR-anker, sover alltid godt om natta Tikilos-ankere er poplul&aelig;ere, fordi st&oslash;rrelsesklassen dekker behovet for mange b&aring;ttyper.</p>
<p>Vi bar ni ankere p&aring; ti kilo inn i bilen og satte kursen mot Emsal&ouml; testsenter i Edesviken i Finland, som drives av dykkersenteret Murena i Borg&aring;. Med hjelp fra dykkerne kunne vi gjennomf&oslash;re testen objektivt under vann for hvert anker. Ankerene ble ogs&aring; fotografert under vann, og det ble laget en video av testen. Den kan ses p&aring; nettsidene til bladet Vene, www.venelehti.fi. Mange ankere gjorde det s&aring; d&aring;rlig i testen at det faktisk sjokkerte testteamet til en viss grad. Vantroen var ganske stor da det ene ankeret etter det andre ble slept etter tauet, og det s&aring; &aring; si bare var egenvekten som holdt dem igjen. N&aring;r det gjaldt de d&aring;rlige ankerene, var det ikke engang stor forskjell p&aring; effekten om de ble dratt mot b&aring;ten p&aring; sand- eller leirbunn. Sandbunn er i prinsippet ofte vanskelig for ankere, men bunnmudderet p&aring; havbunnen er et av de beste underlagene. Hver enhet ble senket minst fire ganger i l&oslash;pet av dagen, og dersom resultatet var avvikende, ble det straks kontrollert med en ny nedsenking. C</p>
<p>QR testens beste&nbsp;<br />
Alt i alt var testens klare ener CQR-ankeret, som hektet godt b&aring;de p&aring; sand og leire. P&aring; sand var den testens beste. P&aring; sand slapp ankeret f&oslash;rst ved et trekk p&aring; 520 kilo, og deretter ble det slept etter et tau med 380 kilos konstant trekk. CQR er alle plogankerenes forbilde, og det finnes et ganske stort antall forskjellige kopier av det. Kopiene som er produsert i Italia, klarte seg avgjort d&aring;rligst i testene, mens de engelske p&aring; sin side har klart seg uten store problemer.</p>
<p>&nbsp;</p>
<p>Testens andre kvalitetsprodukt, Lewmar Delta, er ogs&aring; et ploganker, men har ikke som CQE et ledd slik at armen kan beveges. P&aring; grunn av den faste armen er det engelske Delta faktisk mer behagelig &aring; bruke enn CQR. Deltas bevegelser p&aring; bunnen er imidlertid en liten skuffelse, for dette ankeret har godt ord p&aring; seg i verden n&aring; for tida. P&aring; sandbunn slapp ankeret ved 165 kilos trekk, og p&aring; leirbunn ved 120 kilo. Disse resultatene var gode i denne gruppen, men slett ikke s&aring; overvettes mye bedre enn de andre.</p>
<p>De originale Bruce-ankerene er ikke lenger i salg, for produksjonen av dem er stanset inntil videre. Vi fikk derfor ikke et slikt anker til denne testen, men kopiene viste at krokankere egner seg godt under v&aring;re forhold. Kopier som er laget av forskjellige produsenter, er vanligvis st&oslash;pt, mens det ekte Bruce-ankereter smidd.</p>
<p>Produksjonsmetoden har stor betydning n&aring;r ankerene skal brukes under ekstreme forhold. Til denne testen ble det skaffet en Bruce-kopi fra Biltema til litt under 400 kroner. For samme pris som et ekte CQR kan man alts&aring; f&aring; 11 &laquo;Bruce&raquo; fra Biltema eller Maritim. Alt i alt er en Bruce-kopi klart det beste alternativet for dem som ikk &oslash;nsker &aring; investere flere tusen kroner i et anker. P&aring; sandbunn t&aring;lte dette ankeret et trekk p&aring; 120 og p&aring; leirbunn 130 kilo, og etter at det ble sluppet, pl&oslash;yet jernet etter tauet med vel 100 kilos holdekraft.</p>
<p><br />
Man h&oslash;rer ofte at plateankere kalles Danforth-ankere, fordi de er laget p&aring;grunnlag av langvarig utviklingsarbeid av sin &laquo;stamfar&raquo;. De fleste kopier &ndash; og dem er det mange av &ndash; er ikke s&aring; gode som det opprinnelige, og de ser ikke engang n&oslash;dvendigvis akkurat slik ut heller. Svakheten ved denne ankertypen er at man ikke kan stole p&aring; den. For eksempel kan bunnvegetasjonen hindre spadene &aring; trenge seg ned i bunnen. P&aring; den annen side kan et plateanker skape et ypperlig feste n&aring;r det har brutt opp bunnen og tilpasset stedet for seg, det ble ogs&aring; observert i denne testen. Et anker grov seg ordentlig ned i leira, ble dratt l&oslash;st f&oslash;rst ved 330 kilos trekk, men deretter kunne det ikke festes p&aring; bunnen igjen. De tre andre testtrekkene falt dessverre uheldig ut for dette ankeret.</p>
<p>De norske Engbo-ankerene viste seg &aring; v&aelig;re virkelig svake i forhold til prisen. S&aelig;rlig det rustfrie sk&aring;lankeret kan synes bra p&aring; dekket, men prestasjonsevnen er ikke flatterende for produktet p&aring; noe niv&aring;. Ankeret hopper hele tida etter tauet, uavhengig av bunnens kvalitet, ved cirka 30 kilos trekk. Det spesielle hoppefenomenet ble ogs&aring; observert da man fulgte ankerets bevegelser under vann.</p>
<p>Det andre Engbo-ankeret kom til cirka 70 kilos jevnt trekk, 10 kilos Engbo produseres ikke lenger, men det er med i denne testen.</p>
<p>Hva er det &aring; si om patentankre, dregger og stokkankre? Iallfall at det l&oslash;nner seg &aring; la v&aelig;re &aring; kj&oslash;pe patentankere &ndash; om man da hovedsakelig ikke ankrer opp p&aring; steinbunn. Vi ville ikke la b&aring;ten ligge over natten med dette ankeret. Selv en dregg er bedre enn et patentanker, men det er heller ikke en trygg samarbeidspartner for en b&aring;teier.</p>
<p>Hvor mye holdekraft trenger man?<br />
Det er ikke lett &aring; svare entydig p&aring; det sp&oslash;rsm&aring;let, fordi b&aring;de b&aring;tens masse og fremfor alt dens vindflate p&aring;virker resultatet vesentlig. P&aring; en stille dag og med en blikkstille vannflate trengs ofte ikke mer enn vekten av ankerkjettingen for holde b&aring;ten p&aring; plass. Vinden har stor betydning for ankerets evne til &aring; motst&aring; trekk, og ogs&aring; b&aring;tens store vindflate krever ekstra effekt av ankeret. En cruiser med smidige linjer er ikke s&aring; hard mot ankeret som for eksempel en turb&aring;t med h&oslash;ye relinger, selv om tyngdeforskjellen ikke er s&aelig;rlig stor. N&aring;r baugen er mot &aring;pent vann, er alltid vindflaten klart mindre enn p&aring; en b&aring;t som har lagt til i sidevind ved hjelp av ankeret.</p>
<p>Vanndybden p&aring;virker stedet der ankeret senkes. Det l&oslash;nner seg &aring; gj&oslash;re det p&aring; 15 meters dyp. Jo lenger ankeret er fra b&aring;ten, desto bedre hold gir det i prinsippet. Man senker ut tau 5&ndash;7 ganger vanndybden. Hvis dybden er for eksempel sju meter, trenger man minst 35 meter tau. Hvis b&aring;tens lengde er seks meter, senker man ankeret minst cirka 41 (35 + 6) meter fra stranda.</p>
<p>Til overnattingsanker anbefales alltid en 2&ndash;3 meter lang kjetting, styrken varierer etter ankerets vekt. Kjettingens tykkelse p&aring; et tikilos anker er minst &aring;tte millimeter. En kjetting med korte ledd vikler seg ikke like lett som en med lange ledd. Ved hjelp av kjettingen kan tauets trekk rettes mot ankeret parallelt med bunnen. Samtidig fungerer kjettingen som en slags st&oslash;tdemper. <br />
<br />
Ankerets tautykkelse varierer ogs&aring; p&aring; de med taumaterialet og med ankerets vekt og b&aring;tens st&oslash;rrelse. Tykkelsen er vanligvis 12&ndash;16 millimeter, men p&aring; store b&aring;ter er det av og til ogs&aring; mer enn det. Et godt ankertau er et synketau, vanligvis av polyester eller polyamid. Til skj&oslash;tene/sammenf&oslash;yningene mellom ankeret, kjettingen og tauet l&oslash;nner det seg &aring; bruke en sjakkel i god kvalitet. Hvis man spleiser enden av tauet med en plastkause, holder det trykket bedre enn knuter. Av knuter brukes det p&aring;lestikk som ogs&aring; egner seg som ankerknute, fordi man kan &aring;pne den ogs&aring; etter et hardt trekk. Et p&aring;lestikk som er riktig gjort, er enkelt og trygt, men selv en god knute svekker tauets bruddfasthet med 50 prosent.</p>
<p>Hvor tungt anker man b&oslash;r bruke til forskjellige b&aring;ter, finner man ut med et enkelt regnestykke: b&aring;tens lengde (m) + bredde (m) + deplasement (t) = ankerets vekt (kg). S&aring;kalte lettankere (f.eks. Bruce og Danforth, samt kopier) m&aring; minst v&aelig;re 60 prosent av resultatet man f&aring;r ved dette regnestykket. Aluminiumsankere anbefales vanligvis ikke.</p>
<p>Hvor viktig det er &aring; ha et reserveanker i b&aring;ten, oppdager man n&aring;r man virkelig trenger det &ndash; og ikke har det. Til turb&aring;ter trenger man minst 30 meter ankertau, til b&aring;ter for lengre turer minst 50 meter og til b&aring;ter som skal ut p&aring; &aring;pent hav, trenger man minst 80 meter.</p>
<p>Om dagen bruker man som tegn for ankringen et svart kulem&oslash;nster p&aring; et synlig sted og om natten et hvitt ankerlys som er synlig p&aring; begge sider. &Aring; la v&aelig;re &aring; bruke disse signalene er &aring; ta en stor risiko, for da kan man f&aring; ansvar for eventuelle ulykker.</p>
<p>V&aring;r ankertest er gjort i samarbeid med dykkerklubben Murena i Borg&aring; i midten av oktober i Edesviken p&aring; s&oslash;rspissen av Emsal&ouml; i Finland. Hvert anker ble senket i vannet minst fire ganger. Mulige avvikende resultater ble kontrollert med en ekstra senking, slik at den dagen testen ble utf&oslash;rt, ble et anker senket til bunnen over 40 ganger i alt. Vanligvis gj&oslash;r man ankertester p&aring; land p&aring; en sandstrand for &aring; unng&aring; at et ankers eventuelle uheldige plassering p&aring; bunnen f&aring;r virkning p&aring; testresultatet. I denne testen ble alle senkingene sikret ved hjelp av en dykker. Samtidig m&aring;lte man fallhastigheten p&aring; fem meters dyp og fallstedets avstand fra senkestedet som var merket med en b&oslash;ye. Noen ankere beveger seg bakover n&aring;r de senkes til bunnen.</p>
<p>Som ankertau ble det brukt 16-millimeters polyestertau, og i enden var det tre meter kortleddet 8-millimeter tykk kjetting. Mellom kjettingen og tauet var det en svivelsjakkel. <br />
<br />
Ankerene ble senket ned i vannet i helt identiske bevegelsesserier omtrent 40 meter fra stranda. B&aring;tens fart var 2,5 knop i det &oslash;yeblikket ankeret ble senket. N&aring;r b&aring;ten hadde lagt til, ble ankertauet festet til et solid kryssholt bak p&aring; en aluminiumsb&aring;t. <br />
<br />
En n&oslash;yaktig, kalibrert kranvekt ble festet til en tretonns talje, som f&oslash;rst var festet til en fast brygge, senere, under testen p&aring; leire, til en trestamme. Fra vekten ble tauet festet til b&aring;tens baugkryssholt. Vinsjingen ble utf&oslash;rt for h&aring;nd, slik at verdiene for strekkfastheten kunne f&oslash;lges s&aring; n&oslash;yaktig som mulig p&aring; en digital skjerm. <br />
<br />
Ankerene ble senket f&oslash;rst p&aring; en sandbunn med rett trekk. Deretter ble trekkvinkelen forandret 90 grader. Der ble det simulert en mulig forandring av vindretningen for eksempel om natten n&aring;r b&aring;ten ligger oppankret. Tilsvarende m&aring;linger ble ogs&aring; utf&oslash;rt p&aring; leirbunn, som har en sammensetning som tilsvarer den vanligste havbunnen i Finland. <br />
<br />
Vanntemperaturen var 11 grader. <br />
<br />
Man kan beregne kraften som er rettet mot ankeret etter f&oslash;lgende formel: <br />
<br />
F = 0,5 x D x C x A x V&sup2;&nbsp;<br />
F betyr kraft og har m&aring;leenheten newton<br />
D er lufttettheten (cirka 1,3 kilo per kubikk)<br />
C er b&aring;tens motstandskoeffisient (n. 0,7-0,8)<br />
A er b&aring;tens overflate mot vinden som kvadrat<br />
V er vindstyrken (meter i sekundet). <br />
<br />
Eksempel: Vindflaten til en vanlig 15-meters cruiser er tolv kvadratmeter p&aring; hele siden. For denne b&aring;ten er motstandskoeffisienten cirka 0,7. Man definerer vindstyrke p&aring; 20 meter i sekundet som storm. Kraften rettet mot ankeret er da: <br />
<br />
F = 0,5 x 1,3 x 0,7 x 12 x 20&sup2; = 2 184 newton <br />
<br />
Litt under 10 newtons kraft er nok til &aring; l&oslash;fte 1 kilos vekt. I eksemplet er det da rettet 220 kilos trekk mot ankeret n&aring;r stormen presser p&aring; en 15- meters b&aring;t. <br />
<br />
Koeffisient C gjengir kroppens aerodynamiske effekt. Den vinkelrette platens koeffisient er 1,0, sylinderens cirka 0,5 og p&aring; gode biler kan den v&aelig;re opptil 0,3-0,35. <br />
<br />
I formelen regner man ikke med vannstr&oslash;mmer, b&oslash;lgenes innflytelse eller b&aring;tens bevegelser i enden av ankertauet. Likevel gir formelen et godt bilde av behovet for holdekraft. <br />
<br />
Tauet ut 5-7 ganger vanndybden <br />
Sandbunn (rett trekk, kg)* <br />
CQR: L&oslash;st 520, dernest 380 <br />
Delta: L&oslash;st 165, dernest 120 <br />
Bruce-kopi: L&oslash;st 120, dernest 80-100 <br />
Stokkanker: 75 <br />
Engbo: L&oslash;st 75, dernest 25 <br />
Danforth-kopi: L&oslash;st 55, dernest 35 <br />
Patent: 25 <br />
Dregg: 20-25 <br />
Engbo, sk&aring;l: 15-30 <br />
Leirbunn (rett trekk, kg)* <br />
Danforth-kopi: L&oslash;st 330, dernest 35** <br />
CQR: L&oslash;st 195, dernest 180-185 <br />
Bruce-kopi: L&oslash;st 130, dernest 65-100 <br />
Delta: L&oslash;st 120, dernest 100-105 <br />
Engbo: L&oslash;st 70, dernest 45-55 <br />
Stokkanker: L&oslash;st 55, dernest 25-30 <br />
Dregg: 35-40 <br />
Engbo, sk&aring;l: 15-25 <br />
Patent: 10 <br />
<br />
En del av ankerene hadde en klar slippgrense, og etter den kunne ankeret trekkes etter med en viss holdekraft. En del hadde ikke slipp-punkt, men ankeret ble trukket etter fra begynnelsen av med jevn holdekraft. **Grepet var sv&aelig;rt usikkert, men n&aring;r det lyktes, var holdekraften ypperlig.</p>
<p>Dregg<br />
Oppgitt vekt: 10,0 kg <br />
Veid vekt: 10,000 kg <br />
Lengde 665 mm Bredde: 560 mm <br />
Salg: Flere Pris: 483,00 (Maritim) <br />
Holdekraft (kg): <br />
Sand: 20-25 kg Sand (90&deg;): 20-25 kg <br />
Leire: 35-40 kg Leire (90&deg;): 45-50 kg <br />
Fall (5 m): Lengde: -1,4 m, tid: 2,68 sek <br />
<br />
Av dreggens fire ben har bare to mulighet til &aring; n&aring; bunnen samtidig. Ogs&aring; da er overflaten p&aring; forsiden av bena som treffer bunnen, liten. P&aring; sand ble ankeret slept lenge etter med 20&ndash;25 kg vekt. I sidetrekk &oslash;kte trekket et &oslash;yeblikk til 40 kilo, men falt snart tilbake til 20-25 kilo. P&aring; leire &oslash;kte trekket et &oslash;yeblikk til 50 kilo, og deretter var det et jevnt trekk p&aring; 34&ndash;40 kilo, i sidetrekk 45&ndash;50 kilo. Dreggen egner seg til midlertidig ankring, men det er slett ikke noe trygt anker i denne st&oslash;rrelsesklassen. <br />
<br />
Det var lett &aring; l&oslash;fte det opp i b&aring;ten. Dreggen har ben som er lette &aring; legge sammen, slik at det kan oppbevares p&aring; liten plass. Det er forholdsvis greit &aring; bruke det.</p>
<p>Stokkanker<br />
Oppgitt vekt: 10,0 kg <br />
Veid vekt: 10,080 kg <br />
Lengde: 650 mm Bredde: 565 mm <br />
Salg: Flere Pris: 687,00 (Maritim) <br />
Holdekraft (kg): <br />
Sand: 75 kg Sand (90&deg;): <br />
l&oslash;st 105 kg, dernest 80 kg <br />
Leire: l&oslash;st 55 kg, dernest 25-30 kg <br />
Leire (90&deg;): 50-55 kg <br />
Fall (5 m): Lengde: -0,60 m, tid: 1,96 sek <br />
<br />
Stokkankeret har lange tradisjoner. I sandtesten var modellen forholdsvis bra sammenlignet med testens svakeste. Den t&aring;lte et jevnt 75 kilos trekk og i sidetrekk ble resultatet bare bedre. Derimot var det ikke like bra p&aring; leire. Ankeret slapp ved 55 kilos trekk og ble deretter slept etter med bare 25&ndash;30 kilos kraft. I sidetrekk t&aring;lte ankeret jevnt 50&ndash;55 kilos trekk. De som kj&oslash;per ankeret, trenger ikke skamme seg over produktet, men man b&oslash;r heller ikke stole for mye p&aring; det. Det er lett &aring; l&oslash;fte ankeret opp i b&aring;ten. Ankeret kan foldes sammen, og da tar det liten plass. Det er forholdsvis greit &aring; bruke. <br />
<br />
Danforth-kopi <br />
Oppgitt vekt: 10 kg <br />
Veid vekt: 10,260 kg <br />
Lengde: 725 mm Bredde: 605 mm <br />
Salg: Flere Pris: 750,00 (Maritim) <br />
Holdekraft (kg): <br />
Sand: l&oslash;st 55 kg, dernest 35 kg <br />
Sand (90&deg;): 55 kg <br />
Leire: l&oslash;st 330 kg, dernest 35 kg <br />
Leire (90&deg;): 75, dernest 35-40 kg <br />
Fall: Lengde: -0,6 m, tid: 3,15 sek <br />
<br />
Danforth-ankeret er i dag kanskje verdens nest mest kopierte anker etter Bruce. I denne testen endte vi opp med en kopi fra Maritim. Det er sannsynligvis en produksjonsfeil i dette ankeret, for den ene armen kan ikke snus ordentlig i den ene retningen. <br />
<br />
Problemet ble f&oslash;rst oppdaget etter testen. P&aring; sand slapp ankeret ved 55 kilos trekk, og deretter kom det etter b&aring;ten ved 35 kilos trekk. I sidetrekk ble ankeret slept etter ved 55 kilos kraft. P&aring; leire hadde ankeret bedre feste. Det m&aring;tte ha hele 330 kilos trekk. Etter at det hadde sluppet, tok ikke ankeret feste igjen, men kom etter med 35 kilos trekk. I sidetrekk var slippgrensen 75 kilo, og deretter ble det slept mot b&aring;ten med 35&ndash; 40 kilos trekk. &laquo;Danforth&raquo; var testens st&oslash;rste skuffelse, for de store flatene p&aring; de brede spadene ga mye motstand. Det var lett &aring; l&oslash;fte det opp i b&aring;ten, fordi ankeret ikke lenger grov seg ned i bunnen. N&aring;r det var ordentlig festet, m&aring;tte det kraft til for &aring; f&aring; det opp. Man m&aring;tte venne seg til &aring; bruke det, men det var forholdsvis greit til tross for de store sidehornene. <br />
<br />
Bruce-kopi <br />
Oppgitt vekt: 10 kg <br />
Veid vekt: 9,740 kg <br />
Lengde 580 mm Bredde: 370 mm <br />
Salg: Flere Pris: 735,00 (Maritim) <br />
Holdekraft (kg): <br />
Sand: l&oslash;st 120 kg, dernest 80-100 kg Sand <br />
90&deg;): 90-100 kg <br />
Leire: l&oslash;st 130 kg, dernest 65-100 kg Leire <br />
90&deg;): l&oslash;st 85 kg, dernest 20 kg <br />
Fall (5 m): Lengde: -1,50 m, tid: 1,86 sek <br />
<br />
Produksjonen av de opprinnelige Bruceankerne har opph&oslash;rt, og de finnes nesten ikke til salgs lenger. Det er mange forskjellige kopier p&aring; markedet, og denne testens resultat viser at det er heldig for forbrukerne. <br />
Denne testen endte p&aring; Bruce-kopien fra Biltema. P&aring; sand festet ankeret seg med en gang og t&aring;lte 120 kilos trekk. Deretter ble det trukket etter med 80&ndash;100 kilos trekk. I sidetrekk t&aring;lte ankeret et jevnt trekk p&aring; 90&ndash; 100 kilo. P&aring; leire slapp ankeret ved 130 kilos trekk, det falt et &oslash;yeblikk til 65 kilo og gikk s&aring; opp igjen til over 100 kilo. Sidetrekk p&aring; leire var vrient for &laquo;Bruce&raquo;. Det slapp allerede ved 85 kilos trekk, og fikk ikke ordentlig tak i bunnen etter det. I alle tilfeller er forholdet mellom pris og kvalitet testens aller beste. Det var lett &aring; l&oslash;fte det opp i b&aring;ten. Lett &aring; bruke det. Det trenger forholdsvis mye oppbevaringsplass. <br />
<br />
Det falt 1,5 meter bakover fra stedet det ble senket. <br />
<br />
Patent <br />
Oppgitt vekt: 10,2 kg <br />
Veid vekt: 10,300 kg <br />
Lengde 460 mm Bredde 290 mm <br />
Salg: Flere Pris: 1400,00 <br />
Holdekraft (kg): <br />
Sand: 25 kg <br />
Sand (90&deg;): 25 kg <br />
Leire: 10 kg <br />
Leire (90&deg;): 40 kg <br />
Fall (5 m): Lengde: -20 cm, tid: 1,71 sek.</p>
<p>Ankeret sank og fikk en god stilling p&aring; bunnen, da det hadde forutsetninger for godt feste. Spadenes runde ender fant ikke i noe tilfelle ordentlig feste i bunnen &ndash; hverken p&aring; sand eller leire. P&aring; sand kom ankeret etter uavhengig av trekkvinkel, da trekket steg til 25 kilo. P&aring; leire klarte det rett trekk i 10 kilo, dvs. ankerets egen vekt. I sidetrekk fant den ene spaden s&aring;pass feste at ankeret klarte 40 kilos trekk et &oslash;yeblikk f&oslash;r det slapp. Det var et svakt resultat, som ikke var noen overraskelse for testgruppen. Man hadde mistanke om at det var elendig allerede p&aring; brygga. Det var lett &aring; l&oslash;fte ankeret opp i b&aring;ten. Det er et forholdsvis lite anker, og er derfor lett &aring; bruke. <br />
<br />
Engbo Sk&aring;lanker: <br />
Oppgitt vekt: 12 kg <br />
Veid vekt: 12,160 kg <br />
Lengde: 485 mm Bredde 273 mm <br />
Salg: Flere Pris: 2180,00 (Maritim) <br />
Holdekraft (kg): <br />
Sand: 15-30 kg (maks 40 kg) <br />
Sand (90&deg;): 25 kg <br />
Leire: 15-25 (maks. 30 kg) <br />
Leire (90&deg;): 20-25 kg <br />
Fall (5 m): Lengde: +0,20 m, tid: 2,33 sek <br />
<br />
Etter at ankeret er senket, holder det seg opprett p&aring; bunnen. Platens runde kant skraper i bunnen n&aring;r trekket begynner. P&aring; sand steg trekket til 40 kilo, men det falt straks til jevnt 15&ndash;30 kilo. I sidetrekk var det jevnt 25 kilo. P&aring; leire var tallene langt p&aring; vei det samme. Ankerne ser man s&aelig;rlig i Sverige som akteranker n&aring;r b&aring;ten har elektrisk vinsj, men med dette resultatet er det grunn til &aring; overveie om dette er en fornuftig anskaffelse. Det var lett &aring; l&oslash;fte det opp i b&aring;ten. Ankerets runde, rustfrie skaft er glatt ogs&aring; n&aring;r det er t&oslash;rt, slik at det er forholdsvis plundrete &aring; bruke. <br />
<br />
Delta <br />
Oppgitt vekt: 10 kg <br />
Veid vekt: 10,640 kg <br />
Lengde: 695 mm Bredde: 310 mm <br />
Salg: Flere Pris: 1392,00 (Maritim) <br />
Holdekraft (kg): <br />
Sand: l&oslash;st 165 kg, dernest 120 kg Sand <br />
90&deg;): l&oslash;st 160 kg, dernest 145-155 kg <br />
Leire: l&oslash;st 120 kg, dernest 100-105 kg Leire, <br />
90&deg;): 60 kg <br />
Fall: Lengde: +2,50 m, tid: 2,29 sek <br />
<br />
Lewmar Delta er et anker som er typemerket hos Lloyds, og testvinner mange steder i verden. P&aring; sand t&aring;lte ankeret et 165 kilos trekk f&oslash;r det slapp, og det ble s&aring; slept etter ved 120 kilos trekk. I sidetrekk tok det litt tid f&oslash;r ankeret fant ordentlig feste. Etter &aring; ha gravd seg ned l&oslash;snet ankeret ved 160 kilos trekk og ble deretter slept etter ved 145- 155 kilos trekk. Ogs&aring; p&aring; leire hadde Delta problemer til &aring; begynne med, og til slutt ble ankeret slept etter ved 105 kilos trekk. <br />
<br />
Ved andre fors&oslash;k festet det seg bare litt raskere. Ankeret slapp ved 120 kilos trekk og ble s&aring; trukket etter ved 100&ndash;105 kilos trekk. Ved sidetrekk kom Delta etter ved 60 kilos trekk. I forhold til sitt renomm&eacute; var alle Deltas testresultater en liten skuffelse, selv om det er garantert et kvalitetsprodukt. <br />
<br />
Da ankeret ble senket ned i vannet, fl&oslash;t det 2,5 meter bortover f&oslash;r det n&aring;dde bunnen &ndash; testens klart lengste tur. Import&oslash;ren har satt ned prisen i &aring;r (226 euro i 2006). &laquo;Salget&raquo; gj&oslash;r produktets forhold pris/kvalitet bedre. <br />
<br />
P&aring; sand slapp Delta lett, p&aring; leire bare med mye h&aring;ndkraft. Ankeret er greit &aring; bruke. Det trenger stor oppbevaringsplass. <br />
<br />
CQR <br />
Oppgitt vekt: 11,3 kg <br />
Veid vekt: 12,620 kg Lengde: 825 mm <br />
Bredde: 282 mm <br />
Salg: Leif H. Str&oslash;m Pris: ca 6000,00 <br />
Holdekraft (kg): <br />
Sand: l&oslash;st 520 kg, dernest 380 kg Sand <br />
90&deg;): l&oslash;st 265 kg, dernest 180 kg <br />
Leire: l&oslash;st 195, dernest 180-185 kg Leire <br />
90&deg;): l&oslash;st 240, dernest 235 kg <br />
Fall: Lengde: +0,6 m, tid: 3,04 sek <br />
<br />
CQR er et anker som er typemerket av Lloyds, og har livslang garanti. Ankeret har et legendarisk renomm&eacute;, er testvinner mange ganger og har h&oslash;y pris. Men den som bruker CQR, kan sove som en stein om natta. Det er ingen fare for at ankeret skal skuffe deg. P&aring; sand slapp CQR f&oslash;rst ved 520 kilos trekk, og deretter ble det trukket med ved 380 kilos konstant trekk. I sidetrekk slapp ankeret ved 265 kilo, og ble slept etter ved 180 kilos trekk. P&aring; leire var ikke CQR fullt s&aring; bra, men likevel ypperlig. <br />
<br />
Det slapp ved 195 kilo, og deretter ble det slept etter ved 180-185 kilos trekk. I sidetrekk slapp ankeret ved 240 kilos trekk og ble s&aring; slept etter ved 235 kilos trekk. <br />
<br />
Import&oslash;ren skal sette opp prisen i &aring;r (408 euro i 2006). De som har r&aring;d, b&oslash;r kj&oslash;pe dette. Det slapp ikke bunnen med h&aring;ndkraft, men derimot lett ved hjelp av en maskin. <br />
<br />
Det er forholdsvis lett &aring; bruke, men trenger stor oppbevaringsplass. <br />
<br />
Engbo <br />
Oppgitt vekt: 10 kg <br />
Veid vekt: 9,700 kg <br />
Lengde: 510 mm Bredde: 300 mm <br />
Salg: Flere (utg&aring;tt fra produsent) <br />
Holdekraft (kg): <br />
Sand: l&oslash;st 75 kg, dernest 25 kg Sand <br />
90&deg;): l&oslash;st 100 kg, dernest 25-30 kg <br />
Leire: l&oslash;st 70 kg, dernest 45-55 kg Leire <br />
90&deg;): l&oslash;st 70 kg, dernest 40 kg <br />
Fall (5 m): Lengde: -0,30 m, tid: 2,43 sek <br />
<br />
Ankerplatenes form er klart bedre enn for eksempel p&aring; et patentanker. Holdekraften er forholdsvis bra sammenlignet med testens d&aring;rligste. P&aring; sand slapp ankeret ved 75 kilos trekk, og det festet seg ikke ordentlig igjen. Ved sidetrekk var slippgrensen 100 kilo, og deretter ble ankeret slept med cirka 30 kilos trekk. P&aring; leire slapp ankeret uavhengig av retning med cirka 70 kilos trekk og deretter ble ankeret trukket med et jevnt trekk p&aring; 40&ndash;55 kilo. Ankeret er ikke helt h&aring;pl&oslash;st, men heller ikke verdt prisen. I enden av ankeret er det en fast, rund svivel som kan v&aelig;re produktets svakeste ledd. <br />
<br />
Det var lett &aring; l&oslash;fte ankeret opp i b&aring;ten. Det var forholdsvis greit &aring; bruke.</p>