utgave nr 6 1997

Test: 7 ankere

Publisert Sist oppdatert

Test: 7 ankere


Hvilket sitter best?

Tekst og foto: Lars H. Lindén
Norsk bearbeidelse: Ingvar Johnsen

Spørsmålet om hvilket anker man skal velge er en evig diskusjon. Tester vi har utført gjennom årene viser det samme: Ankre kan deles i to hovedkategorier: Hovedankre og kaffeankre. Som hovedanker bør du velge ett som klarer alle typer bunnforhold.

Først skal vi rydde opp i begrepsforvirringen, der vi må innrømme at vi også synder - i hvert fall i forhold til de korrekte betegnelsene ut fra sjøfartsleksikonet. Alle typer heter anker, bortsett fra ett, som er vår kjente sammenleggbare, som er blitt kalt både patent- og paraplydregg. Denne er altså den eneste som heter dregg. Resten heter anker! I dag deler vi opp ankrene i fem hovedtyper: Dregg, stokkanker, patentanker, Danforthanker og ploganker. I tillegg er skål - eller tallerkenankeret blitt populær de siste årene.

Sats på kvalitet

Sats på kvalitet når du skal velge hovedanker. Et profesjonelt anker på 10 kilo klarer en båt på seks tonn, mens et såkalt lunsjanker med den samme vekten, klarer maks to tonn. Et profesjonelt anker koster en del, men til gjengjeld kan man velge en lettere modell til den samme jobben. Hvis du hører med til dem som ligger mye på svai, eller ankrer på utsatte steder, så hold deg unna dreggen og skålankeret.
Langs norskekysten er det svært varierende bunnforhold, alt fra hard stein til myk leire. Det medfører at det er like mange meninger om ankertyper som det er typer på markedet og forskjellige bunnforhold. Hver type finnes dessuten i varierende tyngder for å passe de fleste båttypene på markedet. Hovedankeret, som skal brukes til nattfortøyning med baugen inn eller om man ligger på svai, bør være av typen Bruce, Danforth, CQR o.l. mens typiske lunsjankere er dreggen og skålankeret.
Vi har i en tidligere test også hatt med et såkalt "patentanker" fra Engbo. Det sitter meget bra, og var faktisk testvinneren den gangen. Vi brukte dette ankeret i reportasjebåten noen år og hadde bare et ankepunkt: På litt løs bunn hadde dette ankeret vanskeligheter med å finne feste, noe som var ytterst irriterende når man hadde satt baugfortøyningene og dro ankeret helt inn uten at det tok tak. Da vi byttet reportasjebåt, ble vi rådet til å satse på kjetting og Bruceanker i og med at båten veier nærmere 10 tonn. Så langt har denne kombinasjonen på en Industri Lambertsetervinsj fungert meget bra.
Båtmagasinet har denne gangen testet seks forskjellige ankertyper og en dregg på varierende sand- og steinbunn, og vi stiller oss svært tvilsomme til flere av markedets mest vanlige ankere. Vi fulgte deres oppførsel under vann, både fortøyd med baugen mot land og på svai.

Skålankeret dårligst

Dårligst i testen denne gangen var skålankeret. Det skled ofte flere meter over bunnen før det tok tak. Noe 100 prosents grep fikk vi aldri. På visse bunntyper kunne vi stå akterut i båten og dra ankeret ombord før vi tok fortøyningen forut. På svært myk bunn/gjørme sitter skålankeret bra, men i slik bunn sitter det meste.
Selv dreggen skled lange strekninger og tok ikke tak før den hang seg fast i skrot eller en stein. Fordelen med denne dreggen er at den fungerer bra under steinete bunnforhold, men den trenger tyngde for å være effektiv. For en båt på to tonn, trenger du en dregg på ti kilo. En annen ulempe er at dreggen fort kan klappe sammen av tauet/kjettingen hvis den brukes til bruk på svai. Både skålankeret og dreggen kan fungere bra i lehavner, til lunsjbruk og ved tilfeldige stopper når man har båten under oppsikt. Men som hovedankre er de upålitelige.

Stokkankeret krever tyngde

Vi testet også det tradisjonelle stokkankeret og et såkalt lettvektsanker. Stokkankeret er et hyggelig allroundanker som passer for de fleste bunntyper, kanskje bortsett fra på steinbunn. Det faller likevel gjennom fordi du må ha et stokkanker på 10 kg for å holde en båt på et tonn. Et Bruceanker med den samme vekten klarer en båt på hele seks tonn.
"Lettvektsankre" kalles Danforthankeret og beslektede modeller. Men ingen kopier vi har testet har imponert oss. Ved "kopieringen" av ankeret vi testet denne gangen, har man rett og slett gjort en miss. Langs kantene på spadene eller flukene har man laget forsterkningskanter. Hvis disse havner ned mot bunnen ved ankring, fungerer de som meier som forhindrer "spadene" å ta tak. Et ekte Danforthanker klarer dette bedre, men da havner ankeret i en helt annen prisklasse.
Både stokkankeret og det ovennevnte lettvektsankeret er også tvilsomme hvis du skal ligge på svai. De blir lett rykket opp ved vindkantringer. Plogankeret (CQR) derimot, fungerte svært bra på de fleste bunntyper og som svaianker. Men selv et ploganker trenger ekstra vekt for å fungere og passer derfor best i forbindelse med et elektrisk ankerspill forut.

Bruce best

Klart best ved våre tester ha vært Bruce og et anker som heter Delta. Disse klarer de fleste bunntyper og vindkantringer når man ligger på svai. Delta klarte harde bunner best, mens Bruce imponerte stort på sand, leire og gress. Som vi nevnte tidligere, klarer et forholdsvis lite Bruceanker svært tunge båter. Et fem kilos Bruce-anker klarer en båt på opp til to tonn, mens et ti kilos klarer en båt på opptil seks tonn. Et Bruce originalanker koster en slant, men setter man prisen i forhold til kapasiteten, ser det raskt bedre ut.
Patentet til Bruce-ankeret er nå gått ut, og markedet overstrømmes av kopier. På vårens messer fant vi varianter med navn som Bris, Buffalo og Rorsman, men mens Bruce er laget i herdet stål, er kopiene laget i vanlig varmgalvanisert stål. Flere av dem er temmelig grove og har ikke den samme smekre formen som Bruce. Hvordan dette påvirker ankerets evne til å feste seg, gjenstår å se. Vi skal komme tilbake etter at vi har sett nærmere på disse kopiene.

Båttypen har betydning

I våre tabeller under testresultatene for hvert anker har vi angitt anbefalte vekter i beskyttet farvann. Opplysningene kommer fra de respektive produsentene. Noen tar utgangspunkt i den maksimale båtlengden, mens andre tar mest hensyn til den maksimale båtvekten.
Her ser du for eksempel tabellen fra Simpson-Lawrence for deres Delta-anker. Der vi du finne at et fire kilos anker passer til forskjellige typer båter mellom 5,5 og 7,5 meter.

Tabell for Delta-anker

Anbefalt ankervekt:4 kg6 kg10 kg16 kg

Motorbåter:

-deplasementsbåter5,5 m7,5 m10 m12,5 m

-halvplanende6,5 m8,5 m11 m14 m

-planende7 m9 m12 m15 m

Seilbåter:

-langkjølede6 m8 m10 m13 m

-finnekjøl7 m9 m11,5 m15 m

-racers7,5 m9,5 m12,5 m16 m

Testresultater:


Stokkanker - tungt og uhåndterlig

Det klassiske stokkankeret kan brukes som akteranker på de fleste bunntyper, bortsett fra stein. Som svaianker er det likevel upålitelig under alle bunnforhold. Stokkankeret må ha en viss tyngde for å fylle sin funksjon. Det kreves et ti kilos anker for en båt på ett tonn, noe som gjør et stokkanker alt for uhåndterlig.

AnkervektMaks båtvektCa-pris
10,3 kg1,0 tonnkr 500,-
12,4 kg2,0 tonnkr 600,-
15,5 kg4,0 tonnkr 700,-
23,5 kg6,0 tonnkr 1000,-
Materiale: Varmgalvanisert jern
Importør/produsent: Flere

Ploganker (type CQR) - bra svaianker

Et bra og velprøvet anker som fester på de fleste underlag, men det har problemer på gressbunn der det lett vil "skli oppå". Plogankeret er veldig bra som svaianker, og det er lett å plassere i beslag forut.

AnkervektMaks båtvektCa-pris
9,0 kg2,5 tonnkr 1070,-
12,0 kg3,5 tonnkr 1270,-
16,0 kg4,5 tonnkr 1670,-
Materiale: Varmgalvanisert jern.
Importør/produsent: Flere

Delta - bra for de fleste bunntyper

Delta er et forfinet ploganker og et av de beste i vår test. Delta klarte de fleste bunntyper, både harde og myke uten problem. Skled litt før det tok tak på gressbunn. Delta er dessuten et bra svaianker som det er lett å få opp når man legger seg rett over det når det skal lettes. (Se egen tabell for egnet ankervekt/båttype).

AnkervektMaks båtlengdeCa-pris
4,0 kg7,5 mkr 1.510,-
6,0 kg9,5 mkr 1964,-
10,0 kg12,5 mkr 2606,-
16,0 kg16 mkr 3481,-
20 kg18 mkr 4028,-
25 kg20 mkr 6566,-
Materiale: Varmgalvanisert jern
Importør/produsent: Leif H. Strøm A.S.

Kopi av lettvektsanker (type Danforth) - upålitelig

Dette er en kopi av det berømte Danforth-ankeret. Men en miss i kopieringen gjør at flukene eller spadene har lett for å skli oppå de fleste bunntyper. I beste fall klartre vi å få feste ved hvert tredje forsøk. Vi synes heller ikke noe særlig om disse ankerene som svaianker. De har svært lett for å miste taket ved vindskifte. Dessuten er Danforth-ankrene kronglete å ha med å gjøre. De er vanskelig å stue bort og det er lett å klemme fingrene mellom flukene og leggen på ankeret.

AnkervektMaks båtvektCa-pris
6,0 kg0,5 tonnkr 440
8,0 kg1,0 tonnkr 590
10,0 kg2,0 tonn kr 700
12,0 kg4,0 tonnkr 810
15,0 kg5,0 tonnkr 895
17,0 kg6,0 tonnkr 1015
Materiale: Varmgalvanisert jern.
Importør/produsent: Flere

Bruce - det beste ankeret i testen

Bruce er det beste ankeret i testen. Det pløyde seg ned i bunnen nesten med en gang, selv om det havnet på siden - og det satte seg beinhardt fast. Kun på hard steinbunn hendte det at det skled litt. Den eneste måten å få dette ankeret opp på, er ved å dra seg rett over ankeret. Dermed virker leggen på ankeret som en brekkstang, og det løsner. Konstruksjonen gjør at en liten ankervekt klarer tunge båter. Sammenlign for eksempel med det såkalte stokkankeret.

AnkervektMaks båtvektCa-pris
5,0 kg2,0 tonnkr 1425
7,5 kg3,5 tonnkr 2240
10,0 kg6,0 tonnkr 2660
15,0 kg10 tonnkr 3390
20,0 kg20 tonnkr 5000
Materiale: Herdet støpt stål
Importør/produsent: Bøvik Marin A.B. Til salgs hos de fleste.

Skålankeret - fester dårlig på hard bunn

"Sørlandsdregg" hevder mange. Vi har testet Industri Lambertseter-versjonen på en båt på fire tonn i en sesong uten store problemer, men det ble da valgt lune bra havner med myk bunn, og ankeret henger i kjetting og ikke tau. Da virker det svært bra. Ved belastning på svai, med tau og på hard bunn, viste testen at dette ikke er godt nok som hovedanker. Det må være tungt for å fungere. I selve testen ble det brukt en svensk versjon av skålankeret. I tillegg har vi tatt med data for den norske versjonen som leveres av Industri Lambertseter A/S.
AnkervektMaks båtvektCa-pris
4,0 kg0,5 tonnkr 183
6,0 kg1,0 tonnkr 250
8,0 kg1,5 tonnkr 345
10,0 kg2,0 tonnkr 416
12,0 kg3,5 tonnkr 490
15,0 kg5,0 tonnkr 585
Materiale: Galvanisert stål fylt med bly
Importør/produsent: Hälleforsnes Marin

Industri Lambertseter's versjon er i rustfritt stål fylt med bly - noe som forklarer noe av de høyere prisene.

AnkervektMaks båtvektCa-pris
8 kg1,5 tonnkr 765
10 kg2-2,5 tonnkr 905
12 kg3,5 - 4 tonnkr 1240
17 kg6 tonnkr 1730
Importør/produsent: A/S Industri Lambertseter.

Dreggen - lett å slå sammen - også på bunnen

Dreggen er den mest brukte "norske" dreggen. Er alltid betraktet som en bra universaldregg, men har begrensninger. Den passer best på steinbunn. Den er lett å slå sammen, men dette kan også skje på bunnen med hjelp av tauet, noe som gjør dreggen uegnet for å ligge på svai. Skal dreggen brukes til mere enn lunsj/kaffedregg, bør du velge havn med omhu.

AnkervektMaks båtvektCa-pris
2,3 kg0,2 tonnkr 96
3,5 kg0,5 tonnkr 140
5,5 kg1,0 tonnkr 198
7,5 kg1,5 tonnkr 247
10,0 kg2,0 tonnkr 325
12,0 kg3,0 tonnkr 427
15,0 kg4,0 tonnkr 500
Materiale: Varmgalvanisert jern
Importør/produsent: Flere.

Ca-priser er hentet fra produsent, samt fra grossistene Byggplast og Båtutstyr, Gotthardt, Plastimo Nordic og A/S Industri Lambertseter.

Noen tips om ankring

* Kast aldri et anker. Det skal gå pent ut - eller "låres" som er den riktige betegnelsen. Apropos riktige betegnelser når det gjelder ankring: Hvis ankeret faller fritt, er kommandoen "la falle" og når ankeret skal opp er uttrykket "lett anker".
* Hvis du bruker tauvirke til ankerline, beregn en lengde på minst fem ganger dybden du skal ankre på. Bruker du kjetting, beregn minst tre ganger dypet.
* En bit kjetting på rundt tre-fire meter mellom ankeret og tauet, kan være et pluss når ankeret skal ta tak. Kjettingens dempende effekt er en myte. Et langt ankertau er klart bedre. Når du ligger med baugfortøyning forut, er en daumann mye bedre. Daumann er et lodd du firer ned langs tauet, slik at du får "fjæring" på tauet.
* Ankeret er båtens "håndbrekk". Ha det klart. Uansett når du får motorstopp - i et trangt farvann eller på havet - kan ankeret være redningen.
* Vær like nøye med å høre på værmeldingen når du skal ankre som når du skal gå. Vindøkning eller vindskifte midt på natten når du ligger på svai eller i en befolket naturhavn er sjelden noen stor opplevelse.

Powered by Labrador CMS