Bli abonnent Nyhetsbrev Annonser hos oss
PRIVAT: Ikke alle stengsler i strandsona er lovlige. FOTO: Marianne Reusch
PRIVAT: Ikke alle stengsler i strandsona er lovlige. FOTO: Marianne Reusch

Kjenn dine rettigheter i Allemannsretten

Det er snart klart for sjøsetting, og overnatting i skjærgården. Men hvilke rettigheter og plikter har du?

Publisert Sist oppdatert

I Norge har alle lov til å ferdes og oppholde seg i utmark. Dette er en del av allemannsretten - et gratis fellesgode og en del av kulturarven vår. Det er allemannsretten vi bruker når vi går eller sykler på tur, når vi telter og bader og når vi kjører båt på sjøen.

 

Fri ferdsel

Typiske utmarksområder er skog, fjell, lynghei, holmer og skjær. Det er lange tradisjoner for hvordan slike områder skal kunne brukes av fellesskapet. I dag kjenner vi disse sedvanene som allemannsretten. Å kunne ferdes fritt på land i utmark og på sjøen er sentralt i friluftsloven. Ferdselsretten gjelder uavhengig av hvem som eier grunnen. I innmark, som over dyrket mark, er det derimot ikke fritt frem å ferdes. Det samme gjelder den mer private sonen rundt hus og hytter, som hager og tun.

- I flere dommer de siste årene har høyesterett nærmere definert den private sonen. Tilsynelatende krymper denne sona stadig nærmere husveggen. Hus- og hytteeiere i strandsonen må derfor forvente å ha allmennheten tettere innpå seg, sier Marianne Reusch. Hun er jurist og har doktorgrad i nettopp allemannsretten.

- Allemannsretten er en velsignelse for båtfolket, sier Marianne Reusch, jurist og forfatter av boken Allemannsretten - Friluftslivets rettsgrunnlag. FOTO: Lars Kristian Larsen
- Allemannsretten er en velsignelse for båtfolket, sier Marianne Reusch, jurist og forfatter av boken Allemannsretten - Friluftslivets rettsgrunnlag. FOTO: Lars Kristian Larsen

Selv om det har vært et generelt byggeforbud i strandsonen de siste 50 år, har det blitt stadig mindre frie arealer. Hytte- og grunneiere privatiserer standsonen ved å anlegge plener ned mot sjøen, sette opp grillplasser og høye gjerder. Slike privatiserende stengsler i utmark kan være ulovlig satt opp. Men å fjerne stengslene er en oppgave som ligger hos kommunen. Dersom du kommer over et ulovlig gjerde i fjæra så bør du altså melde fra til kommunen og ikke starte på ryddejobben selv.

Havet

Mare Liberum, eller det frie og åpne havet, har i århundrer vært et prinsipp til sjøs, også i Norge. Ferdselsretten gjelder helt inntil land, også over den del av havbunnen som er privateid. Den gamle regelen om at en grunneier eier så langt ut i sjøen som en hest kan vasse ved fjære sjø, gjelder nesten. I moderne språkdrakt heter det at eiendomsretten fortsetter fra strandkanten og følger sjøbunnen ut til marbakken, eller til to meters dyp.

Det finnes også andre områder hvor ferdsel er begrenset. Dette gjelder for eksempel enkelte holmer som er viktige hekkeplasser for sjøfugl. Et annet eksempel er fartsbegrensing på 5 knop i nærheten av badende. Det er heller ikke lov til og ferdes nærmer enn tjue meter fra oppdrettsanlegg.

KONFLINKTER: Båtfolk opplever tidvis konflikter med fastboende eller hyttefolk. Det kan være smart å sette seg inn i regelverket.
KONFLINKTER: Båtfolk opplever tidvis konflikter med fastboende eller hyttefolk. Det kan være smart å sette seg inn i regelverket.

Strandhugg og overnatting

I utmark er det fritt frem for å dra båten i land eller fortøye den. Du kan også fortøye båten i andres fortøyningsfester, med mindre eier av disse har forbudt det. Slike forbud skal imidlertid være godt begrunnet. En god grunn kan være at eier selv blir fortrengt fra egen eiendom. Privat brygge derimot kan ikke benyttes uten eiers samtykke. Også badegjester må spørre eier om lov før de kan bade fra brygga. Fra svaberg og strender i utmark og fra båt, er det fritt frem for å bade i sjøen.

Telting

I utmark kan du overnatte i telt på samme sted i inntil to netter såfremt du befinner deg minst 150 meter fra bebodd hus eller hytte. I et nytt regelverksforslag som er på høring nå, foreslås det å redusere denne teltgrensen til bare 50 meter fra bebyggelse, for store deler av kysten.

- Reglene for telting gjelder ikke for overnatting i båt. Disse kan nok være nyttige retningslinjer, men i mange tilfeller vil man kunne overnatte nærmere hus enn 150 meter, sier Marianne Reusch. Hun forklarer at for overnatting i båt gjelder bestemmelser om hensynsfull og varsom opptreden. Dersom du for eksempel ankrer opp bak et nes, kan avstanden til ei hytte fint være kortere enn 150 meter. Det er også forskjell på hus og fritidsboliger. Når hytteeier ikke bruker hytta kan du ankre opp nærmere enn når han er tilstede.

FOTO: Marianne Reusch
FOTO: Marianne Reusch

Bruk av svaibøyer

Flere steder, blant annet i Oslofjorden, har båtforeninger og friluftsråd lagt ut fortøyningsbøyer i sjøen hvor båtfolket kan ligge på svai. Bøyene har imidlertid ført til konflikt da foreningene har gitt fortrinnsrett til egne betalende medlemmer. Medlemmene har mulighet til å "jage bort" ikke-medlemmer. Bøyene har fått kallenavn som ”pampebøya” og "djevelbøya", og diskusjonen har rast både på internett og ved bøyene.

- Allemannsretten åpner ikke for å legge ut svaibøyer. Å legge ut slike vil som regel kreve tillatelse fra kommunen, sier Reusch. Hun påpeker at også svaibøyer vil kunne benyttes av alle i kortere perioder, så lenge eieren ikke fortrenges. Hvem som er eier av svaibøyene blir imidlertid en definisjonssak som ofte må avgjøres i hvert enkelt tilfelle. Finansmannen Kjell Chr. Ulrichsen fikk ikke medhold da han ønsket to svaibøyer fjernet fra bukta utenfor eiendommen. Bøyene lå på fem meters dyp, og således utenfor eiendomsretten, slo kommunepolitikerne i Sandefjord fast.     

- Betaling og tilrettelegging for friluftsliv er kontroversielt. Generelt er det slik at det bare er kommunen som kan åpne for å kreve inn penger for slik tilrettelegging som utlegging av svaibøyer, og da kun til selvkost, sier Reusch. Organisasjoner og foreninger opererer dermed i gråsona ved å legge ut bøyer kun for medlemmer.

 

Fiske og fangst

Det er lange tradisjoner for at fritidsfiske i sjøen er fritt for alle. Men i motsetning til høstingsretten for bær og sopp på land, er ikke retten til høsting i sjøen regulert i friluftsloven. Tradisjon og sedvane gjør likevel fritidsfiske til en allemannsrett. Fritt frem er det imidlertid ikke. Fritidsfiskere må forholde seg til en rekke regler om minstemål og fredning av fisk. Dessuten er det begrensninger på type og antall fiskeredskaper som kan benyttes. Fiskeridirektoratet gir jevnlig ut heftet Kysten er din som beskriver reglene for frididsfiske i sjøen. Reglene finnes også som en mobilapplikasjon kalt Fritidsfiske.

- Tidligere var høsting av for eksempel skjell forbeholdt grunneier. I dag har skjellene som regel ingen økonomisk betydning for grunneier, og skjellsanking i beskjedent omfang er en del av allemannsretten, sier Marianne Reusch.

 

Rettigheten forplikter

- Allemannsretten er nedfelt i friluftsloven. Men allemannsretten er ikke bare en rettighet, med den følger det også plikter, sier Arild Sørensen, seniorrådgiver i Direktoratet for naturforvalting.

Sørensen forklarer at grunnleggende i allemannsretten er at alle må opptre hensynsfullt og varsomt. Bruken av utmarka skal ikke føre til skader eller være til ulempe for hverken grunneier eller andre brukere. Grunneiere kan faktisk vise bort personer som ikke forholder seg til dette. Det er også krav om hensynsfull oppførsel overfor miljøet.

–Forsøpling er blitt et stadig større problem. Ta med søpla hjem, oppfordrer Sørensen.

Bruk allemannsretten, men:

Ta hensyn og vis sjøvett.

Gjør ikke strandhugg på områder hvor du fortrenger andre.

Respekter den "private sone" rundt hus og hytter.

Rydd opp etter deg.

Bruk ikke private brygger uten eiers tillatelse.

Sett deg inn i fiskereglene.

Vis hensyn til ville dyr og fugler.

(Kilde: Direktoratet for naturforvalting)

 

Mer informasjon

Les mer om allemannsretten:

Marianne Reuschs blogg:

www.allemannsretten.no

Direktoratet for naturforvaltning:

www.dirnat.no