ABC: Sikker ankring - trygt liv på svai

Bjørn Eidsvåg synger at han helst vil ligge på svai. Skal du unngå travle gjestehavner og oppleve naturperlene på nært hold – da skal du ligge på svai.

Publisert Sist oppdatert

TEKST OG FOTO: TROND J. HANSEN
ILLUSTRASJON: INGER JOHANNE LAURITZEN

Skal du ligge rimelig trygt til ankers, er det nødvendig å kjenne til noen grunnleggende teknikker. Ikke minst bør du trene på å ankre opp. Som med all godt sjømannskap er det god planlegging som gjelder. Det tar seg dårlig ut når skipperen roper og kjefter på mannskapet under oppankring og fortøying. Er man rolig og forberedt går det hele mye bedre. Ankeret er også en viktig del av sikkerhetsutstyret om bord. Derfor bør alle som ferdes på sjøen kjenne til hva som er nødvendig ankerutrustning i båten, hvor det er og hvordan det fungerer.

Mot land, eller på svai

Det er to måter å ankre opp på; at man ligger med tau til land eller at man ligger fritt, på svai. Begge deler har fordeler og ulemper. Mange tror at det tryggeste å ligge med tau til land, men det er ikke nødvendigvis slik. Med tau til land er det enklere å komme seg på land, men ved overnatting er det alltid en fare for at vinden snur i løpet av natten. Du kan våkne opp i fjæresteinene. Ligger man derimot på svai et stykke fra land vil båten dreie med vinden.

Ved ankring mot land er det vanlig å ha ankeret bak, slik at baugen vender mot land. Når man ligger på svai er ankertauet eller kjettingen festen fremme, slik at man alltid blir liggende med baugen mot vinden. Det er både trygt og gir ly for vinden. Vår erfaring er at det er greit å ligge med tau til land på dagsturer, mens vi noen av oss foretrekker å ligge på svai ved overnatting. De fleste moderne kartplottere og GPS-er har en ankervakt-funksjon som gir alarm dersom båten begynner å drifte. Dog kan det i praksis være i seneste laget. Sørg for å være sikker på at ankeret henger godt.

Minst tre ganger dybden


Ved ankring er det ankerets evne til å grave seg ned i sjøbunnen som er avgjørende for å holde båten, ikke ankerets vekt. Ankeret må ha godt feste, noe det gjør best på sjøbunn av sand, grus, eller leire. Bunn av stein, fjell eller sjøgress gir dårlig feste. De fleste moderne ankere fungerer nærmest som en plog, ved at det graver seg ned i bunnen. For at det skal skje må draget på ankeret virke langs bunnen. Det oppnås ved at man slipper ut så mye kjetting og tau at uansett hvor stort draget blir, så vil ikke kjettingen løftes opp fra bunnen. Dette innebærer at du må slippe ut minst 3 ganger vanndypden med ankerline, helst mer.
Tau krever større lengde enn kjetting, og ved mye vind bør du gi ut mer enn 3 ganger dybde. På 8 meters dybde må du altså legge ut minst 24 meter ankerline. Har du ekkolodd kan du beregne dette. Om du ikke finner dybden på sjøkartet kan du lodde dybden. Steder som på sjøkartet er merket med anker, har som regel gode bunnforhold. Det er lurt å merke kjetting eller tau, for eksempel hver femte meter. På kjetting kan dette gjøres ved maling i ulike farger, med fargede buntebånd eller med egne kjettingmerker i plast som er i handelen. På tau kan man for eksempel bruke krypestrømpe i ulike farger, eller sy inn takletråd i forskjellig farge. Noen ankerspill har telleverk, mekanisk eller elektronisk, for antall meter som er lagt ut.

Loddet er kastet


Det er helt nødvendig med minst fem meter kjetting fra ankeret, så kan resten av ankerlinen være tau – gjerne spesielt ankertau som har en viss vekt slik at det synker. Om man ikke har ankerspill kan en bruke en ankerline av nylonbånd (webbing) på trommel. Kjetting ved ankeret bidrar til å holde ankeret nede, samtidig som det hindrer at tauet slites av på grunn av gnag mot steiner. Det beste er bare kjetting, men det gir en del ekstra vekt og er tyngre å håndtere – spesielt om man ikke har elektrisk ankervinsj.
Velger du tau kombinert med kjetting kan du eventuelt bruke en såkalt ”daumann”, et ekstra lodd i nærheten av ankeret, for å få draget mer horisontalt. For å se hvor ankeret ligger er det smart å ha en ankermarkør, en fender eller garnblåse. Et tau festes på ankerets krone, går gjennom blåsen og har et lodd på andre enden (se tegning). Da blir markøren liggende rett over ankeret, og linen kan dessuten brukes til å få ankeret opp dersom det henger fast. Ligger du på svai skal dette markeres; om natten med ankerlanterne (rundtlysende, hvit topplanterne) og om dagen ved dagmerke, en svart markør høyest mulig på båten (finnes hos båtutstyrsleverandøren).

Aldri på ankervinsjen


Det beste er å gå mot vinden når du skal ankre opp. Når all fart fremover er stoppet lar vi ankeret gå på ønsket sted. Deretter bakker vi forsiktig, eller lar vinden ta deg, slik at ankeret fester seg. Når du tror du har feste kan du bakke litt hardere for å forsikre deg om at ankeret har godt bunnfeste. Begynner båten å sige aktover kan du først prøve å legge ut litt ekstra ankerline, 5-6 meter. Får ikke ankeret feste da, er det bare å prøve på nytt. Disse prinsippene gjelder både om man ligger på svai eller mot land.
Om du ligger på svai må du forsikre deg om at det er nok plass til at båten kan dreie seg fritt helt rundt. Du skal aldri bruke ankervinsjen som pullert. Bruker du tau festes det i kryssholtet. Bruker du kjetting kan du bruke en kjettingstopper, montert mellom vinsjen og ankerullen eller på ankerrullen. En annen løsning er å lage en avlaster, et tau på 3-4 meter med ankerkrok i den ene enden. Kroken festes på kjettingen etter ankerrullen og festes i kryssholtet, slik at man tar vekk belastningen på vinsjen. Bruk gjerne en gummiavlaster, da får du mindre rykking i ankerkjettingen. Har du ikke kjettingkrok kan du feste tauet til kjettingen med et skipperstikk. Til landtauet er det lurt å ha med seg et lite utvalg av bergkiler. Du kan også bruke sikringsutstyr som fjellklatrere bruker.

Utstyret


Anker og utstyr må være dimensjonert etter båtens vekt og størrelse. Båtmagasinet har tidligere testet ankere, og de som kom best ut var CQR-ankeret, Bruce-ankeret og Delta-ankeret. Alle disse er formet som plog. CQR er hengslet mellom ankerstokken og selve ankeret, og er det beste når man ligger på svai. Tidligere var CQR-anker og Bruce-anker patenterte, men nå er patentene gått ut og det finnes et utall av kopier. Den tradisjonelle, sammenfoldbare paraplydreggen gir dårlig feste.
Bruker du tau, bør det være beregnet for ankring. Det skal ikke flyte. Kjetting av syrefast stål er det beste, men svært dyrt. Kjetting av galvanisert stål er helt greit. Du bør ha 50 meter tau eller kjetting. Bruker du kjetting bør du ha en svivel mellom ankeret og kjettingen, da unngår du krøll på ankerlinen. Dersom du bruker sjakkel mellom anker og kjetting/tau er det viktig at sjakkelbolten låses, for eksempel med syrefast ståltråd (best) eller buntebånd.

Dimensjoner:
Tabellene for anbefalt vekt på anker og dimensjon for tau og kjetting er veiledende. Båtens vekt og vindfang vil ha betydning, og ulike ankere gir ulikt grep i forhold til vekten. Bruken og behovene vil være forskjellige. Produsentene av ankere har egne anbefalinger. 

Båtens lengde i fot

20

30

40

50

Ankerets vek t i kg, fra - til

7-10

9-14

14-20

20-28

Kjettingdiameter, i millimeter

6

8

10

12

Taudiameter, i millimeter

10

12

14-16

18

1
UTHAVNER: Det kan av og til være behagelig å slippe travle og masete gjestehavner. Da er det greit å ligge for anker, enten det nå er med tau til land eller på svai. Når du ligger på svai er det viktig at man har nok plass rundt seg. Pass på at båten kan svinge hele veien rundt uten å komme bort i land, grunner eller andre båter.

5
PLANLEGG: Det er lurt å planlegge oppankring i god tid. Ha utstyret klart og fordel oppgavene mellom mannskapet. Det tar seg dårlig ut med kjefting og smelling.

TIL LAND: Skal du ankre opp med tau til land er det praktisk å ha ankeret ved hekken. Om ikke er det fare for å skade ror og propell. Det er kjekt å ha anker og ankervinsj både fremme og akter.

21
FORTØYING I LAND: På dagsturer er det praktisk å ankre opp med tau til land. Da er det lettere å komme seg på land, for å grille, bade eller gå på tur. Vår erfaring er at det ved overnatting kan være tryggere å ligge på svai.

22
BERGKILER: Det er greit å ha et utvalg bergkiler om bord. De kiles ned i bergsprekker der det ikke er lagt ut fortøyningsbolter.

23
FOR FJELLKLATRERE: Utstyr for sikring av fjellklatrere kan være grei å ha for å få feste i land. Den øverste er en såkalt ”friends”, som kan brukes på ”åpne” sprekker – de holder utrolig godt (men koster en del).

26
PÅ SVAI: Er det skikkelige bunnforhold ligger du trygt på svai. Da er ankerlinen festet ved baugen, og båten vil alltid ligge med baugen mot vinden, noe som er trygt og gir ly. Ulempen er at du må ha jolle for å komme deg til land.

30
PÅ SJØKART: Steder som på sjøkartene er merket med et anker har som regel gode bunnforhold. Om du ikke er kjent i farvannet er det uansett lurt å følge med på kartet for å sjekke dybder og farvann.

31
MERKE ANKERKJETTINGEN: For å vite hvor mye tau eller kjetting du har ute, er det lurt å merke kjetting/tau. Kjettingen kan for eksempel merkes hver 5 meter med buntebånd i forskjellig farge eller med maling.

32
SVIVEL: Bruker du kjetting bør du ha en svivel mellom kjettingen og ankeret. Da slipper du krøll på kjettingen.

Pdf-Skisse

OPPANKRING: En god oppankring for å ligge på svai. Det skal være minst 5 meter kjetting fra ankeret. Resten av ankerlinen kan være av tau. Legg ut ankerline minst 3 ganger dybden. Ankermarkør som festes i ankeret viser hvor ankeret ligger, og dette tauet kan dessuten brukes til å få løst anker som sitter fast.