utgave nr 3 2011

Røsten fra Ruffen: Båtliv er også friluftsliv!

Når det gjelder friluftsliv på land, er det ikke måte på politikernes og myndighetens interesse for å legge forholdene til rette, men de har åpenbart ikke fått med seg at båtliv også er friluftsliv.

Publisert Sist oppdatert

Båtliv er også friluftsliv!

Når det gjelder friluftsliv på land, er det ikke måte på politikernes og myndighetens interesse for å legge forholdene til rette, men de har åpenbart ikke fått med seg at båtliv også er friluftsliv. Vi har dessverre en rekke eksempler på at dette. Det siste er Fylkesmannen i Oslo og Akershus som godkjente et stort boligbyggeprosjekt i strandsonen på Nesodden, men sa nei til en båthavn med plass til 200 båter.
Begrunnelsen var at en båthavn ville være til hinder for allmennhets tilgang til, og bruk av, strandsonen! Fylkesmannen har åpenbart ikke fått med seg at tilgang til friluftsliv på sjøen krever at vi har en havn å legge båten i. Fylkesmannen burde også vite at det er stor mangel på båtplasser langs kysten, og kanskje spesielt i Indre Oslofjord. Det nye boligområdet ville dessuten blitt enda mer attraktivt med tilgang til en båthavn.


God bedring

Dette er dessverre ikke det eneste eksemplet. Det er en rekke tilsvarende eksempler langs kysten. Fylkesmannen i Vest-Agder sa nei til en ny båthavn med 500 nye båtplasser, sjøhus og serviceanlegg. Det var bred tilslutning til anlegget i kommunestyret og blant naboer og grunneiere. Kommunen anket Fylkesmannens avslag inn for Miljøverndepartementet som støttet Fylkesmannens avslag med den begrunnelse at anlegget ville ødelegge utsikten mot sjøen fra veien ovenfor anlegget. Da kan det være fristende å ønske både Fylkesmannen og Miljøverndepartementet riktig god bedring!
I Bergen har kommunen foretatt en utredning av behovet for en ny stor båthavn, men kommunens utredere var åpenbart av den oppfatning at det allerede var alt for mange fritidsbåter i Bergen kommune. Riktignok er Hordaland det fylket i Norge som har det største antallet fritidsbåter, men nettopp dette burde jo tilsi at kommunen bidro til å legge forholdene til rette i stedet for å være negative.

En halv million for en plass

I Bærum får private marinaprosjekter full støtte fra kommunestyret, mens frivillige båtforeninger er blitt kastet ut fra sine havneanlegg. På Killingen kjemper Killingen Båtforening en utrettelig kamp mot Statsbygg og Fornyings- og administrasjonsdepartementet for å få beholde sine opplagsplasser på land og få akseptable parkeringsforhold, men møter liten forståelse i både departementet og i Statsbygg.
I Bergen omsettes det nå båtplasser for kr. 300.000 og i Indre Oslofjord ryktes det at det selges båtplasser for 500.000 kroner. Den store mangelen på båtplasser langs kysten, og politikernes prioritering av private marinaprosjekter, fører til at det nå ikke lenger er spørsmål om man har råd til å kjøpe båt, men om man har råd til å kjøpe en båtplass.
Konsekvensen blir at friluftsliv på sjøen forbeholdes dem som har særdeles god økonomi og at friluftsliv på sjøen ikke er tilgjengelig for folk flest nå som velstandsutviklingen burde tilsi at stadig flere burde ha muligheten for å realisere drømmen om egen båt. Dette skjer med en såkalt rød/grønn regjering som det, naturlig nok, forventes å ville gå inn for å støtte det organiserte båtlivet og bidra til at friluftsliv på sjøen var oppnåelig for folk flest.


Båtlivet en del av folkesjela?

Etter krigen ble det etablert statlige støtteordninger for bygging av nye båthavner. Bensinavgiftsfondet ble etablert for at veiavgiften på drivstoff til båten skulle brukes for å etablere nye båthavner. Dette utmerkede fondet ble bare borte i tåken og i dag er det ingen politikere eller myndigheter som kjenner til fondet. Nå er det i stedet friluftsliv på land, eiendomsskatt på flytebrygger og private marinaanlegg som står i fokus.
Forskere har funnet ut at hoveddelen av offentlig støtte til idrett og friluftsliv brukes på barn og ungdom, mens dem som kanskje trenger mosjon og friluftsliv mest, nemlig middelaldrene og eldre, ikke blir tilgodesett med offentlig støtte. Nettopp denne gruppen av befolkningen utgjør flertallet av dem som har stor glede av friluftsliv på sjøen. Hvis politikerne og myndigheter innså at båtliv også er friluftsliv, ville sjø- og båtliv også være tilgjengelig for flere yngre, og spesielt for barnefamilier.
Det hevdes at Norge er en sjøfartsnasjon og at båtlivet er en del av den norske folkesjela. Mon det….

Jan H. Syvertsen