Livet bak Instagram-filteret

«Pappa, pappa, kan du levere inn bilskiltan mine på Statens Vegvesen?», ropte jeg fra båten idet vi vinket farvel til familie og venner på brygga i Tromsø. 1. juli 2019 var avreisedatoen vi hadde satt oss. Og da dro vi. Det pissregnet. Venner og familie hadde møtt opp for å vinke farvel, og nevøer og nieser var mønstret på for å være med på første dagsetappe. Vi var på langt nær ferdige med alt vi skulle ha gjort før seilasen, men det falt på sin egen urimelighet å utsette.

I ettertid ser vi at vi hadde et svært optimistisk (og urealistisk) syn på alt som kunne gjøres underveis. Båten ble stadig oppgradert langs norskekysten og sørover i Europa, men i skrivende stund, på Atlanterhavet, har vi fortsatt mange punkter igjen på gjøremålslisten. Vi ønsket å være godt forberedt før vi dro, men man blir aldri ferdig med å klargjøre en båt. Det er heller ikke alt man kan forberede seg på. Overraskelser kommer, om man vil eller ei.